Slår alarm om beredskapen langs kysten

Fra nyttår overtar Kystvakten ansvaret for slepeberedskapen langs Norskekysten. Mange frykter nå for sikkerheten.

Luftfoto Full city

Den nåværende ordningen med slepeberedskap langs norskekysten kom i stand rett etter «Full City»-ulykken i Langesund i 2009. Kystverket anslo mengden olje som slapp ut i sjøen til å være mellom 50 og 200 tonn. Til sammen regnet man som et grovt estimat at rundt 120 km av kystlinjen mellom Grimstad og Larviksfjorden ble tilgriset av olje og måtte vaskes for hånd.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

– Beredskap er alltid viktig, derfor er vi bekymret over dette som skjer nå, sier Halvard Aglen, som er havnesjef i Kristiansand.

Det er Kystverket som har ansvaret for den statlige slepeberedskapen i Norge. I hovedsak innebærer dette at det leies inn og stasjoneres ut slepefartøy i områder med høy miljørisiko, og hvor det er begrenset kommersielle aktører til stede.

Halvard Aglen

Havnesjef i Kristiansand, Halvard Aglen, er bekymret for beredskapen når slepebåten forsvinner fra havna etter nyttår.

Foto: Pål Tegnander / NRK

I dag disponerer Kystverket fire slepefartøy som kan mobiliseres dersom sjøtrafikksentralene oppdager fartøy i drift.

To slepefartøy er stasjonert i Nord-Norge, ett skip på Vestlandet og ett på Sørlandet.

Men fra nyttår opphører avtalen, og Kystvakten med sine seks skip skal ha ansvaret for slepeberedskapen langs hele Norskekysten.

– Det vil jo fortsatt være slepebåter langs kysten, men de har jo ingen avtale direkte med Kystverket, og det vil fort kunne ta mange timer før en slepebåt er på plass, sier Aglen.

Rune Hvass

Rune Hvass, havnesjef i Arendal, syns det er rart at beredskapen langs kysten svekkes, samtidig som skipstrafikken øker.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Beredskapen går ned når skipstrafikken øker

Havnesjefen i Kristiansand får støtte av sin kollega i Arendal.
– Jeg er betenkt over at man trapper ned beredskapen når både Norge og EU har et uttalt mål om å øke skipstransporten, sier Rune Hvass.

Ordningen med slepeberedskap kom på plass som en direkte konsekvens av en rekke ulykker/katastrofer som da «Fjord Champion» eksploderte og drev på grunn utenfor Søgne i mars 2005, og «Full City»-ulykken i Langesund i juli 2009.

Fjord Champion i brann

Tankskipet M/V «Fjord Champion» kom i brann syd for Mandal den 4. mars 2005. Brannen utløste flere eksplosjoner og det brant kraftig i hele overbygningen. Skipet drev på grunn i Søgne kommune tidlig om morgenen den 5. mars 2005.

Foto: Odd Rømteland / NRK

Hvass stiller spørsmål ved om risikovurderingen som ble lagt til grunn den gang, er ivaretatt med den nye ordningen.

– Kystvakten har mange andre oppdrag, og jeg er redd for at kystvaktskipene ikke er like godt utrustet som enkelte av slepebåtene vi har i dag.

– Bedre samfunnsøkonomisk løsning

Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly, mener den nye ordningen vil skape en bedre samfunnsøkonomisk totalitet.

– De fartøyene Kystverket har leid inn til nå har ikke gjort noe annet enn å ligge i beredskap, sier han.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Allan Ellingsen avviser bekymringene til havnesjefene.

– Alle Kystvaktfartøyene har slepekapasitet som tilfredsstiller Kystverkets krav for å kunne inngå i den statlige slepeberedskapen, og de vil være utstyrt med nødvendig utrustning for å kunne ta slep.

Allan Ellingsen

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Allan Ellingsen, sier Kystvakten skal værer rustet til å ivareta beredskapen langs Norskekysten.

Foto: Therese Bergersen / NRK

– Kravene vil fortsatt være innrettet mot risikotrafikken som går ute i de påbudte seilingsledene utenfor norskekysten, sier Ly i Kystverket.

Sårbar kyststripe

Slepebåten som i ti år har hatt base i Kristiansand, har dekket kyststripen fra svenskegrensen i Østfold til Kristiansand. På denne strekningen ligger både Ytre Hvaler nasjonalpark og Raet nasjonalpark.

Ifølge Ellingsen vil Kystvakten til enhver tid ha egnede fartøy tilgjengelig langs Norskekysten.

– Posisjonering og disponering av fartøyene vil følge den til enhver tid gjeldende risiko fra skipstrafikken som følger seilingsledene utenfor kysten av Norge, svarer Ellingsen.

Men Aglen i Kristiansand havn mener likevel det er trist for landsdelen at man mister dagens beredskap.

– Vi vet jo ikke hvor en situasjon vil oppstå, og det er opplagt at når slepebåten forsvinner fra havna så blir det mere komplisert, så det bekymrer meg.