Slår alarm om omsorgssvikt

Saka Maljicaj er fortvilet og skremt over forholdene på bo- og omsorgssenteret Landviktun i Grimstad, hvor henne lillesøster Fatima bor.

Til tross for at Fatima har skadet seg ufrivillig en rekke ganger, er hun i perioder uten tilsyn når søsteren er borte. I julen måtte Saka frakte sin alvorlig syke og funksjonshemmede lillesøster til sykehus, og selv ta ansvar for medisineringen av henne.

Storesøster må stille opp

Psykisk utviklingshemmede Fatima Maljicaj er 32 år, men fungerer på nivået til en treåring. Hun trenger hjelp til alt. Selv om hun bor i en omsorgsleilighet, sier storesøster Saka at hun må ta mye ansvar for at hun blir tatt godt nok vare på.

– Fatima føler seg som et lite barn. Hun vil ha oppmerksomheten og omsorgen som et lite barn, sier Saka.

Grimstad kommune har satt av en halv stilling til å ta seg av den sterkt funksjonshemmede kvinnen. Dermed blir hun overlatt til seg selv deler av døgnet.

Dramatisk førjulsnatt

Mangelen på oppfølging fikk dramatiske konsekvenser i jula, da kraftig lungebetennelse og alvorlig urinveisinfeksjon førte til at Fatima lå med 41 grader i feber da Saka kom til henne sent på kvelden.

Nattevakta hadde ingen å ringe til, og Saka måtte selv kjøre lillesøsteren til lege for nødvendig hjelp. Uværet raste denne natta og Saka fryktet for søsterens liv.

– Da vi kom ut på E18 så rullet hun med øynene og jeg fikk ikke kontakt med henne – det så ut som om hun var bevisstløs og hun hadde øynene lukket. Det var veldig traumatisk og skremmende. Det snødde kraftig og blåste kraftig og var veldig glatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg måtte bruke en hånd for å bøye hodet hennes tilbake slik at hun fikk puste - og måtte styre rattet med venstre hånd.

Måtte selv gi medisiner

Tilbake i omsorgsboligen, var det ingen av de ansatte som var kvalifisert til å gi medisiner, ifølge Saka.

– Personen var veldig usikker på hvordan det skulle gjøres. Jeg var i god tro om at vedkommende skulle hente en annen som hadde litt mer erfaring og kunne gjøre det, men det var ingen som kom. Det var bare ufaglærte på jobb, sier hun.

Mens flere pårørende kan bekrefte at bemanningen ved Landviktun er for dårlig, er ikke ledelsen ved omsorgssenteret enige. Det sier Signe Ann Jørgensen enhetsleder i Grimstad kommune.

– Sånne ting kan skje

Men ingen pårørende skal måtte ta ansvar for medisineringen, sier Jørgensen.

– Det er ingen pårørende som skal medisinere noen som bor her. Det er vårt ansvar og det tar vi, sier hun.

– Betyr det at tilsynet med denne pasientene er for dårlig?

– Vår vurdering er at vi har hatt nok tilsyn og at sånne ting kan skje uansett fordi ting skjer veldig fort. Men når vi får en sånn episode så tar vi det veldig alvorlig og vi går gjennom alle sider av saken – og det er vi i full gang med, sier Jørgensen.

Det er svært krevende å ha ansvar for 32 år gamle Fatima slik søsteren Saka har hatt i det meste av fritida si i årevis, i tillegg til full jobb.

Jørgensen mener forholdene rundt Fatima har vært forsvarlig, og at pårørende generelt må regne med å stille opp.

– Det kan sikkert diskuteres hvor mye ansvar pårørende skal ha. Men når man er pårørende så tenker jeg at man må regne med å stille opp når ting er vanskelig, sier Jørgensen.

Skremmende opplevelse

Hendelsen i jula har skremt Saka.

– Jeg opplever det veldig skremmende. Hadde ikke jeg vært her - hva ville skjedd med min søster. Hvem skulle kjørt henne til legen, hvordan skulle hun fått hjelp. Hadde jeg ikke vært her – hvem skulle gitt henne medisin, mat og stell? undres Saka.

Hun vil ikke kritisere personalet på Landviktun, men mener bemanningen er for liten.

– Personellet prøver generelt å gjøre en så bra jobb de bare kan, men de får det ikke til fordi de har ikke nok opplæring og nok folk til å gi tilstrekkelig tilsyn til alle brukerne, sier Saka.

– Kommunen har ansvaret

Fylkeslege i Aust-Agder, Anne Sofie Syvertsen, har tilsynsansvaret ved institusjoner som Landviktun. Fylkeslegen har ikke vurdert denne konkrete saken, men sier kommunen har ansvaret for helsetilbudet til beboere som Fatima.

– Det er klart at psykisk funksjonshemmede har rett på nødvendig helsehjelp og til samme kvalitet som befolkningen for øvrig. Det har kommunen ansvar for å legge til rette for. Ved et bo- og omsorgssenter som dette så er det hjemmetjenesten eller egen bemanning som skal utføre disse tjenestene for brukerne. Det er det ingen tvil om.

– Om noe har sviktet her kjenner jeg ikke til, men får vi henvendelser – så følger vi opp dette. Tjenester til psykisk utviklinghemmmede er veldig viktig. Mange av dem er personer som er helt avhengig av den hjelpen kommunen yter, og som selv ikke er i stand til å vurdere om de tjenestene de får er forsvarlige. Så det er saker som alltid vil bli prioritert, sier Syvertsen.

Hun har tillit til at kommunen finner ut av dette i sin gjennomgang av saken – men vil ta en henvendelse fra pårørende alvorlig.