Skuffet over heltids-havari

Målet med heltidsprosjektet var økt likestilling, lavere sykefravær, flere heltidsstillinger og bedre tid til brukerne i helsesektoren.

Ingen av disse målene ble nådd, viser evalueringsrapporten.

– På mange måter mener jeg at dette er en slakt av hele prosjektet. Men jeg kan ikke frata bystyret at intensjonen med dette var bra, sier Gundersen.

• SE: Heltidsfiasko i Kristiansand

30 millioner og kroken på døra

Kristiansand kommune gikk høyt på banen for å tilby alle i helse - og sosialsektoren full jobb. 15 millioner kroner ble bevilget i 2007 og 2008 til det fireårige prosjektet, men så var det slutt.

Prosjektet fikk ikke de pengene det var tiltenkt. Et stort underskudd i helse- og sosialsektoren i 2009 resulterte i at prosjektet havarerte. Gundersen mener hennes parti har ryggen fri.

– Dette må de borgerlige som har styrt Kristiansand ta ansvar for. Arbeiderpartiet hadde ikke budsjettflertall for vårt forslag selv om vi hadde varaordføreren, sier Gundersen, som selv satt som varaordfører i perioden.

• Se også: 400 ufrivillige deltidsarbeidere må vente
• Se også: Sykehuset øker bemanningen

Falmet omdømme

Kristiansand har blitt trukket frem som foregangskommune i flere nasjonale sammenhenger, blant annet av KS og Fellesforbundet, som den kommunen som har gått i bresjen for å gi arbeidstakerne som ønsket det full stilling.

Fire år og 30 millioner kroner senere viser evalueringen som er gjennomført av Universitetet i Agder, at absolutt ingen av målene er nådd.

Det er ikke er blitt flere menn i helsesektoren, ikke lavere sykefravær i perioden, gjennomsnittlig stillingsstørrelse har ikke økt, men tvert imot gått ned blant sykepleierne og det har heller ikke blitt bedre kvalitet for brukerne - i form av at helsepersonell har hatt mer tid til hver pasient.

• Se: Største sinke i likestilling
• Se: - Kvinner med barn bør jobbe redusert

Utfordrer de borgerlige partiene

Mette Gundersen mener politikerne nå må øke bevilgningene så det blir flere heltidsstillinger innen helse- og omsorgssektoren.

– Det er ikke for seint å gjøre noe med dette, men da må et flertall i bystyret gå inn for det, sier hun.

Ap-politikeren sender ballen videre til de borgerlige partiene som styrer Kristiansand nå - og spesielt Frp som sitter med lederen av helse- og sosialstyret.

– Jeg kan gjerne utfordre Frp på å ta denne saken videre - så Kristiansand kan bevise at vi er gode på fulltidsstillinger til våre ansatte for å gi bedre tjenester til innbyggerne og brukerne av våre institusjoner, sier Gundersen.

– Mer heltid er målet

Frps Tor S. Utsogn, som leder helse- og sosialstyret, sier det borgerlige flertallet i Kristiansand så absolutt vil ha flere i full jobb i helse- og sosialsektoren.

De neste fire årene skal hjemmetjenestene i Kristiansand styrkes med fem millioner kroner i året.

Millionene er ikke øremerket heltidsstillinger, men mer heltidsstillinger er målet.

– Jeg mener at så langt som overhodet mulig så skal vi kun søke etter heltidsstillinger. Det vil gi en fordel for oss og brukerne våre som vi skal levere tjenestene til på sikt. Det er enklere å forholde seg til heltidsstillinger enn en skog av uoversiktlige deltidsstillinger, sier Utsogn til NRK.no.

Lover mer penger

Ifølge Frp-mannen skal helse- og sosialbudsjettene økes ytterligere fremover. For de fem årlige millionene som skal gå til hjemmetjenestene, mener Utsogn selv ikke er nok.

– Det er ikke nok. Vi har i denne omgang lagt inn fem millioner kroner hvert år, men vi håper å komme med nye styrkinger utover det til høsten, sier Utsogn.

Hvor pengene skal komme fra kan han ikke redegjøre for i dag.

– Det er alltid et vanskelig spørsmål. Men det handler om prioriteringer. Det er nå på høy tid at vi prioriterer eldre og pleietrengende i denne kommunen. Hvor pengene skal hentes fra får vi komme tilbake til i budsjettet, sier Utsogn.

Håper løftene holdes

Hovedtillitsvalgt i fagforbundet i Kristiansand, Therese Løvseth, håper løftene om fokus på heltid holdes.

Hun var en av hjelpepleierne som gikk fra deltid til heltid da heltidsprosjektet startet opp, og er svært skuffet over retningen prosjektet har tatt.

– Når dette prosjektet ble satt i gang ble grunnbemanningen økt på avdelingene. Det var enkelte dager vi var tre på jobb i stedet for to, og det merket vi veldig godt. Du fikk mye mer tid til å være sammen med brukerne. En kunne yte mer av den omsorgen vi er opplært til å gi og som vi har i oss, forteller Løvseth.

Halvveis ut i prosjektet ble situasjonen en helt annen, da pengestrømmen fra politikerne tørket ut.

– Da endte det etterhvert opp med at vi var tilbake til den grunnbemanningen vi hadde før prosjektet startet, sier Løvseth til NRK.

– Men jeg hører at de skal ha fokus på det, og jeg håper og tror at de fremover vil rette blikket mot brukerne og at de ansatte skal komme opp i fulle stillinger, sier en håpefull Løvseth.