Skolens beste får ikke lærlingplass

Etter to år på bygg- og anleggsteknikk ved Tangen videregående skole, skulle guttene nå ha fortsatt sin utdanning som lærlinger i en bedrift for så å ta fagbrev.

Slik ble det ikke.

• Les også: – Svikter løftet om flere læreplasser

Har prøvd alt – uten hell

Anders Hansen Støylen og Benjamin Andersen hadde håpet de skulle stå sterkt i kampen om lærlingplassene. Begge har fått blant de beste karakterene på skolen og hadde bare én eller ingen fraværsdager.

Å få en lærlingplass skulle likevel vise seg å være svært vanskelig.

– Jeg har hørt med kjente. Jeg har sendt e-poster til bedrifter og jeg har gått rundt og levert CV-en min. Jeg føler at jeg har gjort en god innsats for å prøve å skaffe meg en lærlingplass, sier Anders.

Innsatsen har ikke resultert i en lærlingplass. Det samme er tilfelle for Benjamin.

– Jeg har vært i kontakt med lærlingesentra i Kristiansand, Mandal og Øvrebø. Jeg har reist rundt og levert min CV i hele Søgne. Det ga ingen resultater. De fleste bedriftene hadde allerede lærlinger. Andre bedrifter skulle ikke ha lærlinger i det hele tatt.

– Det var uventet, sier Benjamin.

• Les også: Færre vil bli håndverkere
• Les også: Får ikke lærlingplass – dropper ut av skolen

Må ta utdanningen på skolen

Anders og Benjamin er to av 29 elever som nå må ta til takke med et alternativt opplegg på skolen for å fullføre utdanningen de har begynt på.

På Tangen videregående skole er det nå opprettet en ny klasse for elever som står uten lærlingplass. Det kalles "Fagopplæring i skolen" og er et tilbud til elever som har gått to år på bygg- og anleggsfag, men som av forskjellige grunner ikke har fått lærlingplass.

Tilbudet innebærer et tredje skoleår med utplassering i relevante bedrifter eller jobbing på ulike byggeprosjekter.

– Målet er at elevene som står uten lærlingplass skal kunne ta fagbrev. I løpet av 12 måneder får de mulighet til å opparbeide seg kunnskap og ferdigheter nok til å gå opp til fagbrevet, sier kontaktlærer for fagopplæringen, Alexander Rogn.

Elevene som ikke er har opparbeidet seg nok kunnskap til å ta fagbrevet, får fortsette på skolen til de er klare til å ta fagbrevet. Dette gjelder såfremt samlet skolegang ikke varer mer enn fem år.

I utgangspunktet skulle det opprettes 15 slike plasser ved Tangen videregående skole, men behovet var større. De 29 elevene som benytter seg av dette tilbudet, er elever fra tømrer-, murer-, rørlegger- og treteknikkfaget.

Flinke elever uten lærlingplass

Ifølge Rogn er elevene en sammensatt gruppe. Han er imidlertid overrasket over at flere av de flinkeste elevene ikke har fått lærlingplass.

– Jeg forventet egentlig at elevene som ikke fikk lærlingplass, var elever som ikke gjorde det så bra på skolen, som hadde dårlige karakterer og mye fravær. Det er det ikke.

– Mange av disse elevene har lite eller ikke noe fravær i det hele tatt. De har gode karakterer og oppfører seg ordentlig. De har vist seg å være veldig flinke arbeidsfolk og er godt egnet til å være lærlinger.

Disse erfaringene deler også avdelingsleder ved bygg og anlegg på skolen, Trond Hansen.

– Dette er normale elever med gode karakterer. De har bestått alle fag, men de har blitt ofre for mangelen på lærlingplasser, sier han.

Ifølge Hansen er det ingen automatikk i at bedriftene velger de flinkeste elevene.

– Det går mye på kontakter som det gjør ellers i arbeidslivet, sier han.

Mange skuffede elever

Rogn har møtt mange elever som har blitt skuffet over å ikke ha fått lærlingplass.

– De søker og leter, men finner ikke noen som er villige til å ta de inn som lærlinger. Alle plassene er tatt dessverre.

At lønna uteblir, er også et hardt slag for mange. Mens de som har lærlingplass får lønn, er det ingen penger å hente for elevene som er utplassert i regi av skolen.

– Planen var jo å begynne å tjene penger til framtida. Jeg hadde også tenkt å kjøpe bil, men det får vente, sier Benjamin.

Møter skepsis med fagbrev fra skolen

Når elevene har tatt og bestått fagbrevet gjennom skolen, skal de stå på lik linje med lærlinger som har tatt fagbrev.

– Elevene må ha god kunnskap og gode ferdigheter for å klare å bestå fagprøven på skolen. De som har tatt dette fagbrevet, skal ha kunnskap på linje med lærlinger som har fått opplæring i en bedrift i to år, sier Rogn.

Han vet at enkelte bedrifter er skeptiske til fagbrev som er tatt på skolen, men påpeker at det bare er elever som er flinke nok som får gå opp til fagprøve etter tolv måneder. De andre må fortsette til de har kommet opp på det nivået som kreves for å ta fagprøven.

– En ekstra utfordring

Men ifølge Hansen kan det være en bakdel med å ta fagopplæringen i skolen.

– Elevene som tar utdanningen gjennom skolen, får ikke den samme kjennskapen til bedrifter som lærlingene får. Det kan kanskje medføre en ekstra utfordring i et tøft jobbmarked, sier han.

Benjamin er likevel optimistisk, og tror at han før eller senere vil få en lærlingplass.

• Les også: Ber kommunene gjøre mer for lærlingene
• Les også: Sørlandskommuner på lærlingtoppen

Ber kommunene ta ansvar

Nå må kommunene på Agder ta større ansvar for elever uten lærlingplass, mener Kristiansand håndverkerforening.

Denne uka sender de ut brev til alle ordførerne i landsdelen.

Målet er at kommunene skal forplikte seg til å bruke lærlinger for å sikre nok lærlingplasser. Det sier Per Anders Olsen, næringspolitisk talsmann i Kristiansand håndverkerforening.

Det kan kristiansandsordfører Arvid Grundekjøn være enig i. Men han mener også at kommunen allerede gjør mye for lærlingene.