Skjærgårdens hvite gull

Hopp til innhold

Den matglade havforskeren Torjan Bodvin er hver tirsdag ute i fjæra i distriktssendinga på P1, og leter etter artige ting å spise som de fleste lar ligge.

Fakta om Hjerteskjellet

Hjerteskjell (Cerastoderma edule) har de fleste av oss sett som halvkuleformete, hvite skjell med riller på skallet som ligger i store ansamlinger i bølgeslagssonen langs strender og i bukter. Det er imidlertid bare de døde skjellene en ser på denne måten. Skal du finne de levende skjellene, må du vasse ut på stranden og se om du kan finne 2 små (3 x 10 mm), ovale hull i sandflaten. Lar du så fingrene gli gjennom sanden, vil du som oftest finne et nokså rundt, hjerteformet skjell (2-4 cm i diameter) med en brun/grå farge. Ligger skjellene oppe i friskt vann, får de i løpet av kort tid den elfenbensfargen vi er vant til. Skjellet har ånderør som brukes til å suge inn vannet like over bunnen der det finnes store mengder organiske partikler. Dette vannet filtrerer skjellet for så å pumpe det ut igjennom den andre åpningen. En god tommelfingerregel er at finner du store mengder døde skjell, finnes det også store mengder levende. Hjerteskjellet er en annerkjent delikatesse i Europa. I forhold til algegifter, kan du regne med at dersom blåskjellene kan spises, så kan i hvert fall hjerteskjellet spises. I Norge forekommer hjerteskjellet langs kysten fra Svenskegrensen til Troms med de største forekomstene i Trøndelag og Nordland

Raker frem godbitene

Han har funnet seg en drømmestrand i skjærgården i Arendal, og bruker en vanlig rive for å finne de levende skjellene. For det finnes millioner av hjerteskjell på stranda som er døde og uten innmat.

– Jeg føler meg som en bonde som bare kan gå og høste inn godsakene rett fra stranda, fleiper Bodvin.

De levende skjellende ligger nemlig et par cm under sanden, men det stikker opp en slags snabel som gjør den synlig i sanden, forklarer han.

– Den er elfenbenshvit og har flotte tegninger på skjellet, og den ser jo rett og slett ut som et hjerte, så den er lett å kjenne igjen.

Skjellet spiser sand og tar ut bakterier og andre spiselige ting, og så spyttes sanden ut igjen.

– Det bør derfor henge i et nett i sjøen noen dager så en ikke får sand i munnen, oppfordrer havforskeren.

OPPSKRIFT: Hjerteskjell dampet i krydder og hvitvin

– Beste smaken

Bodvin har funnet noen fine hjerteskjell som han legger på berget. Han åpner ett med en kniv, og tar det salte kjøttet inn i munnen og tygger lett.

– Mm, dette er det beste en kan få. En søtlig, herlig smak som jeg unner alle.

Ifølge Bodvin er det beste likevel å dampe skjellet i maks tre minutter, med litt olje og vin. Med litt fløte i kraften får man en suppe som smaker av ren lykke, mener han.

Mange skeptiske

Mens skjellene er de reneste delikatesser i Europa, er mange skeptiske til å utnytte disse og andre godsaker i fjæra, mener forskeren.

– Å spise noe som en har samlet opp med en rive på grunt vann, er ikke akkurat en del av den norske folkesjela, så her er det en vei å gå, mener skjell-entusiasten.

Tilberedes enkelt

Bodvin har i sommer bedt flere kokker om ideer og oppskrifter med de ulike sjøartene, og har fått Arne Duinker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) til å gi kokkeråd om hjerteskjellene.

Han anbefaler å dampe dem i hvitvin med krydder og paprika. Les oppskriften her.