– Veldig mange sliter med selvmordstanker og rusproblematikk. Den kombinasjonen kan være veldig skummel.
Ragnhild O. Nomeland er fungerende inspektør ved kvinnefengselet på Evje i Agder.
Det og fengselet i Mandal er først ut med den nye ordningen.
Sensorens oppgave er å lete etter pustefrekvens i cella.
Når det er så lav aktivitet at det er kritisk for liv og helse, går alarmen på vaktrommet.
– Da går det fort. Da løper vi, sier inspektøren.
De mest utsatte
Sensorene har bare vært i bruk i to uker, men har ikke blitt satt på prøve i virkeligheten.
Foreløpig.
– Vi mener dette kommer til å være med på å avverge alvorlig skade på liv og helse, sier Nomeland.
Hvert år tar opp mot elleve personer livet sitt i norske fengsler.
De mest utsatte i fengselet på Evje, overvåkes nå døgnet rundt i celler som har sensor både på soverom og bad.
Målet er å gjøre livet i fengselet litt bedre for både innsatte og ansatte.
– Når de innsatte er innelåst, har vi ikke mulighet til å kontrollere like mye, sier fengselsbetjent Anders Mattingsdal.
– Syns det var litt noia
Metoden har allerede blitt testet på psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus.
De innsatte i fengselet har ikke noe valg når de blir plassert i en celle med sensor.
– Noen av de andre syns det var litt noia at det har kommet opp. Men jeg syns det er mye bedre, sier Mariell Olsen.
Hun ble plassert i en celle med pust- og bevegelsessensor da hun kom til fengselet.
– «Du er trygg», fikk jeg beskjed om. Og det er litt tryggere at du kan få den hjelpen du trenger før det skjer noe veldig ille, sier hun.
Advarer mot falsk trygghet
Legeforeningen støtter ordningen, men er bekymret for at kontakten mellom mennesker faller bort.
– Man må være veldig oppmerksom på at dette ikke blir et system som erstatter det å snakke sammen og vise omsorg, sier Marte Kvittum Tangen.
Hun leder Norsk forening for allmennmedisin, og frykter det nye systemet kan bli en falsk trygghet.
– Men jeg ser også at det kan være et supplement som gir økt sikkerhet, følger hun opp.
Inspektøren i fengselet forstår bekymringen.
– Det er veldig viktig for oss å si at vårt fremste hjelpemiddel fortsatt er å vise omsorg for de innsatte. Men vi har ikke mulighet til å være der for hver enkelt 24 timer i døgnet, forklarer hun.
– Kriminalomsorgen jobber mot at vi skal ha null dødsfall under soning i fengsel. Dette er et viktig hjelpemiddel mot å klare å nå den visjonen, avslutter hun.