NRK Meny
Normal

Skal gjøre Sabeltann skumlere

Høyere smell og mer lys og lyd skal gjøre Kaptein Sabeltann enda skumlere. Mandag er det premiere på sommerens oppsetning av «Grusomme Gabriels skatt» i Dyreparken i Kristiansand.

NRK var til stede på en av de siste prøvene, og vi ble vitne til lys og lyd fra bomber og granater. Testing av lyd, lys, laser, pyro, flammer, smell og andre spesialeffekter må til før premieren i Kjuttavika.

Det skal smelle og eksplodere som aldri før. Spesialister på pyroteknikk har vært på pyromesser i Las Vegas, og bruker for første gang i Sabeltannsammenheng laserlys i forestillingen. I tillegg blir det gnistregn, flammer, fyrverkeri, flammer, smell og andre spesialeffekter.

Større og bedre

– Vi har alltid det utgangspunktet at vi skal gjøre ting større og bedre enn det vi gjorde forrige gang, sier Terje Formoe, opphavsmannen til selveste Kaptein Sabeltann.

På den nattlige prøven i Kjuttavika i Dyreparken står flammene 15 meter til værs. Det smeller og kryssilden fyker foran oss. En million kroner er brukt på spesialeffekter. 175.000 kroner bare på pyro.

Men Terje Formoe presiserer at de ikke bruker lyder og fyrverkeri bare fordi det smeller høyt og blinker i rødt og grønt.

– Det skal ikke bare være effektmakeri for effektmakeriets skyld. Det skal være en del av handlingen, det skal være en dramaturgisk oppbygging og det er med på å drive handlingen fremover, forklarer Formoe.

NETT-TV: Her testes effektene til årets Sabeltann-show

En million kroner til høye smell og brann skal gjøre Kaptein Sabeltann enda skumlere. Mandag er det premiere på sommerens oppsetning av Grusomme Gabriels Skatt i Dyreparken i Kristiansand.

NETT-TV: Pyro og laser skal gjøre Sabeltann enda skumlere

Blir ikke lei

Skaperen av Sabeltannuniverset sier det har vært en enorm utvikling siden første oppsetning i Dyreparken i 1990.

– For 24 år siden var forestillingen på dagtid, og vi smalt av en kanon 50 meter ut i vika. I dag er det langt større effekter og en langt mer profesjonell stab. Over 40 personer er med foran og bak scenen for å gjennomføre en forestilling, sier han.

Men selv om han har holdt på med forestillingen i snart et kvart århundre, blir ikke Formoe lei.

– Jeg er ambisiøs med det jeg holder på med. Selv om det er 24. gang jeg gjør dette, fryder jeg meg ved å se voksne og barn som sitter midt på natta og har det fint. Hver forestilling skal inneholde noe som jeg kaller for hakeslepp-scener. Det skal være enkelte scener som folk snakker om når de går ut av parken, sier han.

Tåler mer enn før

Opphavsmannen mener det er viktig å stadig tilføre forestillingene noe nytt. Han tror også dagens barn tåler flere effekter enn de gjorde da han begynte med Sabeltannforestillingene.

– Vi har bygd stein på stein. Det har skjedd noe med alle. Folk er mer bortskjemte og de tåler mer. Noen barn tålte ikke det kanonskuddet i den første forestillingen. I dag tåler ungene flere spesialeffekter. Og det kan man jo si mye både positivt og negativt om. Men der er terskelen adskillig høyere. Og man krever mye mer i dag på effektsiden og det spektakulære, sier Formoe.

Men han legger til at de veldig opptatte av grenser og av sikkerhet. Dessuten er det vel så viktig, presiserer han, at skuespillet og handlingen også har beveget seg langt siden starten.

– Vi har utviklet selve stykket, spillet og teatret veldig mye, sier Formoe.

Barnas natt – en gang i året

Formoe synes det er viktig at barn kjenner på spenningen og blir litt skremt av stykket. Men det aller viktigste er at den natten barna skal på den nattlige forestillingen er deres natt.

– Min kjepphest er at barn og voksne og gjerne besteforeldre skal oppleve noe sammen. I vårt samfunn er det ofte slik at generasjonene hele året løper i hver sin retning, og natten er på en måte de voksnes. Men en gang i året er det mulig å komme til Kjuttavika midt på natta for barna sammen med de voksne. Det er veldig spennende, sier han.

– Hvor viktig er det at barna blir litt skremt?

– Barna skal føle den sitrende spenningen. Men de sitter jo der sammen med noen voksne som de kan krype opp på fanget til og holde i hånda. Og dermed kan de føle seg trygge oppi det hele, og samtidig vet de innerst inne at det går bra til slutt, sier Formoe.

Høyt nivå

Effektansvarlig Nicklas Khandji fyrer løs mange skudd i løpet av testen. Han hevder at nivået på spesialeffektene og forestillingen er blant de beste i verden, og kan sammenlignes med toppsjiktet av underholdningsproduksjoner i fornøyelsesparker.

– Nivået på effektene og er høyt. Vi har mye levende flammer, store pyroeffekter. Det er på høyde med de beste utenlandske. Det finne ikke lignende i Norge. Det kan nærmest sammenlignes med enkelte Hollywood-produksjoner, sier den erfarne pyroteknikeren.

Han legger til at sikkerheten står i høysetet.

– Mange av effektene er tunge ting. Crewet er godt informert i forhold til risikoen., og vi har høy sikkerhet på settet, sier han.