Sjekker mystisk pengefunn mot gamle ran

Funnet av 100.000 kroner i gamle sedler har fått mange til å spekulere i hvor pengene kommer fra. Blant teoriene er et kupp i Tromsø.

sedler funnet ved feda skole

Pengene som ble funnet ved en tursti i forrige uke, var i nummerert rekkefølge og helt ubrukte.

Foto: Feda skole

Det er nå mange teorier om hvor pengene kommer fra.

Det var sist fredag elever ved Feda skole i Kvinesdal fant flere bunker med gamle 100-lapper langs en populær tursti nær skolen.

De fant en treeske som viste seg å inneholde to metallskrin.

Inni metallboksene lå pengene.

Feda skole Herman Olander Mejlænder, Julian Skranefjell Berg og Jan Hendrik Solhaug fant pengene på heia over Feda

Herman Olander Mejlænder, Julian Skranefjell Berg og Jan Hendrik Solhaug fant pengene på tur med skolen.

Foto: Erik Thime / Avisen Agder

– Stemmer med 1970-kupp

De fleste tror sedlene stammer fra et ran eller kupp.

Andre tror det kan være smuglerpenger som er funnet. Eller at noen har gravd ned sparepengene og glemt dem.

– Det er flere ting ved funnet som stemmer med skapsprengningen i Tromsø i 1970, sier Amund Pedersen.

Han er bygdebokforfatter i Kvinesdal, hvor pengene ble funnet.

– Mengden penger og tidspunktet stemmer.

Han viser til årsstempelet på sedlene.

Mye penger i skapet, Nordlys, fra nasjonalbiblioteket

Er det disse pengene som dukket opp i en trekasse i Kvinesdal i Agder? Presseoppslag fra avisen Nordlys.

NRK har forsøkt å finne ut om pengene fra kuppet i Tromsø noen gang ble funnet, men har så langt ikke lyktes.

Tror ikke på ran

Forfatter og tidligere kriminaletterforsker Jørn Lier Horst lanserer en helt annen teori.

– Jeg tror dette er penger som har vært i private hender hos noen som hverken stolte på banken eller madrassen. Så ble pengene begravd i skogen, sier Lier Horst.

Han peker på at pengene var ubrukt og i rekkefølge, og mener det tyder på at de kommer rett fra en institusjon som behandler penger, som en bank.

Han tror ikke ransutbytter blir gravd ned på denne måten.

– Et ransutbytte blir gjerne gjemt unna i full fart. Disse pengene ser ut til å være pakket inn med tanke på oppbevaring over tid, så det tyder på at det er en privat formue som er funnet.

Jørn Lier Horst

Krimforfatter Jørn Lier Horst gjetter på at noen har gjemt unna en privat formue.

Foto: Heiko Junge / NTB

Får stadig inn tips

At pengene kan stamme fra ran eller tyveri er det flere som har tenkt.

Det har også politiet, som nå undersøker funnet opp mot gamle ran.

Lensmann Asbjørn Skåland

Lensmann Asbjørn Skåland i Flekkefjord og Kvinesdal undersøker nå flere tips.

Foto: Lars Eie / NRK

– Det kommer stadig inn tips. Som regel dreier det som om bankran, postran eller personran. Vi undersøker disse nå, sier Asbjørn Skåland.

Han er lensmann i Flekkefjord og Kvinesdal, og kan fortelle at det har kommet inn flere tips om en gammel ranssak fra området rundt Feda på slutten av 60-tallet.

Det er også noen som tipser om at en lokal mann kan ha gravd disse pengene ned i skogen.

Lensmannen tror ikke nødvendigvis pengene stammer fra noe lokalt.

– De kan være fra Østlandet for alt vi vet. Stedet hvor pengene ble funnet ligger jo ikke langt fra veien.

Kenneth Trælandshei

– Tidligere gikk E18 forbi funnstedet. Dette er neppe fra en lokal bank, mener leder av Kvinesdal historielag Kenneth Trælandshei.

Leder av Kvinesdal historielag, Kenneth Trælandshei, lener seg også mot ransteorien.

– At sedlene var i så god stand vil jo mest sannsynlig bety at de ikke har vært i omløp.

Han tror ikke pengene er fra en lokal bank og påpeker at den gamle E18 gikk forbi stedet hvor pengene ble funnet.

– Det ville vært fort gjort for noen å gjemme pengene der, sier han.

Verdt 1,3 millioner kroner

Ifølge SSB ville pengene vært verdt rundt 1,3 millioner kroner i dag.

Eier av Kristiansand Frimerke og Mynthandel Håkon Finsland tror pengene kan være verdt det femdobbelte av den opprinnelige verdien.

Håkon Finsland

– Håper ikke sedlene havner hos Norges Bank, sier Håkon Finsland i Kristiansand Frimerke og Mynthandel. Han tror sedlene kan være mye verdt.

Foto: Eirik Rognaldsen

– For et stort parti 100-kronerssedler kan man fort få 500 kroner per seddel. Det forutsetter at det ikke er noen bretter på dem. Det er viktig for samlere at sedlene er blitt håndtert varsomt, sier han.

Verdien på gamle sedler kan komme opp i store summer hvis de er nummerert på en spesiell måte.

Såkalte Z-sedler er de mest verdifulle.

Er en av sedlene som ble funnet på Feda fra 1965 og merket med Z – 8 000 000 kan én seddel være verdt så mye som 20.000 kroner.

– Z-sedler er tilfeller hvor Norges Bank har gjort en trykkefeil. Det gjorde de ikke ofte, og de er derfor ekstra sjeldne, sier Finsland.

Han er redd pengene skal ende opp hos Norges Bank hvor gamle sedler ødelegges.

– Samlere skriker etter sånne objekter. Det hadde vært bedre for alle parter om sedlene kom inn i et miljø hvor folk setter pris på historiske verdier. Mye bedre enn å hive dem i kverna.

Feda skole Herman Olander Mejlænder, Julian Skranefjell Berg og Jan Hendrik Solhaug fant pengene på heia over Feda

Slik så det ut da elevene ved Feda skole fant pengene forrige uke.