Sjekker mystisk pengefunn mot gamle ran

Det er nå mange teorier om hvor pengene kommer fra.

Det var sist fredag elever ved Feda skole i Kvinesdal fant flere bunker med gamle 100-lapper langs en populær tursti nær skolen.

De fant en treeske som viste seg å inneholde to metallskrin.

Inni metallboksene lå pengene.

– Stemmer med 1970-kupp

De fleste tror sedlene stammer fra et ran eller kupp.

Andre tror det kan være smuglerpenger som er funnet. Eller at noen har gravd ned sparepengene og glemt dem.

– Det er flere ting ved funnet som stemmer med skapsprengningen i Tromsø i 1970, sier Amund Pedersen.

Han er bygdebokforfatter i Kvinesdal, hvor pengene ble funnet.

– Mengden penger og tidspunktet stemmer.

Han viser til årsstempelet på sedlene.

NRK har forsøkt å finne ut om pengene fra kuppet i Tromsø noen gang ble funnet, men har så langt ikke lyktes.

Tror ikke på ran

Forfatter og tidligere kriminaletterforsker Jørn Lier Horst lanserer en helt annen teori.

– Jeg tror dette er penger som har vært i private hender hos noen som hverken stolte på banken eller madrassen. Så ble pengene begravd i skogen, sier Lier Horst.

Han peker på at pengene var ubrukt og i rekkefølge, og mener det tyder på at de kommer rett fra en institusjon som behandler penger, som en bank.

Han tror ikke ransutbytter blir gravd ned på denne måten.

– Et ransutbytte blir gjerne gjemt unna i full fart. Disse pengene ser ut til å være pakket inn med tanke på oppbevaring over tid, så det tyder på at det er en privat formue som er funnet.

Får stadig inn tips

At pengene kan stamme fra ran eller tyveri er det flere som har tenkt.

Det har også politiet, som nå undersøker funnet opp mot gamle ran.

– Det kommer stadig inn tips. Som regel dreier det som om bankran, postran eller personran. Vi undersøker disse nå, sier Asbjørn Skåland.

Han er lensmann i Flekkefjord og Kvinesdal, og kan fortelle at det har kommet inn flere tips om en gammel ranssak fra området rundt Feda på slutten av 60-tallet.

Det er også noen som tipser om at en lokal mann kan ha gravd disse pengene ned i skogen.

Lensmannen tror ikke nødvendigvis pengene stammer fra noe lokalt.

– De kan være fra Østlandet for alt vi vet. Stedet hvor pengene ble funnet ligger jo ikke langt fra veien.

Leder av Kvinesdal historielag, Kenneth Trælandshei, lener seg også mot ransteorien.

– At sedlene var i så god stand vil jo mest sannsynlig bety at de ikke har vært i omløp.

Han tror ikke pengene er fra en lokal bank og påpeker at den gamle E18 gikk forbi stedet hvor pengene ble funnet.

– Det ville vært fort gjort for noen å gjemme pengene der, sier han.

Verdt 1,3 millioner kroner

Ifølge SSB ville pengene vært verdt rundt 1,3 millioner kroner i dag.

Eier av Kristiansand Frimerke og Mynthandel Håkon Finsland tror pengene kan være verdt det femdobbelte av den opprinnelige verdien.

– For et stort parti 100-kronerssedler kan man fort få 500 kroner per seddel. Det forutsetter at det ikke er noen bretter på dem. Det er viktig for samlere at sedlene er blitt håndtert varsomt, sier han.

Verdien på gamle sedler kan komme opp i store summer hvis de er nummerert på en spesiell måte.

Såkalte Z-sedler er de mest verdifulle.

Er en av sedlene som ble funnet på Feda fra 1965 og merket med Z – 8 000 000 kan én seddel være verdt så mye som 20.000 kroner.

– Z-sedler er tilfeller hvor Norges Bank har gjort en trykkefeil. Det gjorde de ikke ofte, og de er derfor ekstra sjeldne, sier Finsland.

Han er redd pengene skal ende opp hos Norges Bank hvor gamle sedler ødelegges.

– Samlere skriker etter sånne objekter. Det hadde vært bedre for alle parter om sedlene kom inn i et miljø hvor folk setter pris på historiske verdier. Mye bedre enn å hive dem i kverna.

Slik så det ut da elevene ved Feda skole fant pengene forrige uke.