Sikres fagbrev uten lærlingeplass

Eget opplæringstilbud sikrer fagbrev for 40 elever som står uten lærlingtilbud i Aust-Agder. Men elevene kan risikere å ikke bli akseptert som fagarbeidere, tror leder ved opplæringskontoret for byggfag.

Lærling

40 ungdommer i Aust-Agder får muligheten til å ta fagbrev uten å ha gått i lære i en bedrift. (ill.bilde)

Foto: Knut Brendhagen / NRK

40 ungdommer i Aust-Agder, som stod uten lærlingeplass kommende skoleår, sikres nå muligheten til å ta fagbrev. Et tilrettelagt ettårig fagopplæringstilbud i skole gjør at elever kan ta fagprøve på lik linje med andre lærlinger, sier seksjonsleder for fagopplæring Heidi Tveide i Aust-Agder.

– Tar du ditt fagbrev som lærling så er det ett år med det vi kaller for opplæring og ett år med verdiskapning. Verdiskapningsåret mister man hvis man er i skolen. Det vil si at du heller ikke har lærlingelønn eller er ansatt i noen bedrift slik som andre lærlinger er. Det er et reint opplæringsår du får, sier Tveide.

Tar samme fagprøve som lærlinger

Undervisningen på fagopplæringstilbudet foregår i hovedsak på en skole, i motsetning til elever som har lærlingeplass. For disse foregår opplæringen i hovedsak ute i en bedrift.

Etter endt skoleår på fagopplæringstilbudet, tar eleven fagprøve på lik linje med elever som har hatt lærlingekontrakt.

– Disse elevene går opp til den samme fagprøven med samme prøvenemnd og samme oppgaver som vanlige lærlinger gjør. Det skal være grunn til å ha tillit til den prøven, sier Tveide.

Møtes med stor skepsis

Men det ettårige fagopplæringstilbudet i skole blir møtt med atskillig skepsis - blant annet ved opplæringskontoret for byggfag i Aust-Agder. Leder Kjell Jensen sier elever med fagopplæring i skole har problemer med å bli akseptert.

– 12 måneder opplæring i skole kan ikke samsvare med 24 måneder læretid i bedrift. Jeg tror ikke de vil bli akseptert som fagarbeidere når de kommer ut - selv med bestått fag- eller svenneprøve, sier Jensen.

Han mener det er stor forskjell på å ta et fagbrev på ett år på skole og å gjennomgå læretid på to år i bedrift.

– De vil ikke møte de samme kravene i skoleverket som de får i bedrift. I bedriften må de prestere, de må komme på tida på jobb og de må yte noe for å greie å komme gjennom, sier han.

Færre består fagprøven


Fagopplæring i skole er et forholdsvis nytt tilbud. Heidi Tveide vedgår at erfaringen ikke bare er positive.

– Det vi hittil har sett er at det ikke bare har vært enkelt. Det er forskningsrapporter som viser at prosentandelen av de som gjennomfører og består prøven ikke er høy nok på denne formen form opplæring, sier hun.