Hopp til innhold

Frykter seksårsreformen svekker guttene

Skolestart for seksåringer kan skape et dårlig utgangspunkt for gutter. Ap-politiker mener skolen bør lære mer av barnehagene.

Cecilie Knibe Kroglund

Cecilie Knibe Kroglund, leder i Agder Ap og partiets sentrale oppvekstutvalg, mener det er altfor mye måling og testing i skolen. – De første årene må vi bruke mer tid på utvikling og sosial kompetanse hos barna, mener hun.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Vi vet fra forskning at gutter i den alderen ikke er like modne som jenter. Det er et hav av forskjell mellom en gutt som er født i desember og ei jente som er født i januar, sier Cecilie Knibe Kroglund (Ap), leder av partiets ferske oppvekstutvalg.

Hun mener det skaper et skjevt utgangspunkt for læring, og kan være årsaken til at gutter har høyere frafall i videregående skole, dårligere karakterer og mer spesialundervisning. Knibe Kroglund viser til Stoltenberg-utvalget som blant annet skal finne ut hvorfor jenter gjør det bedre enn gutter på skolen.

– Vi vet ikke noe om årsakssammenhengen her, men jeg spør meg om førsteklasse er tilrettelagt for gutter? Jeg mener at vi må se mer kritisk og kreativt på innholdet i første skoleår. Vi må få mer barnehage inn i skolen i stedet for mer skole inn i barnehagen, sier Knibe Kroglund.

Ap-politikeren mener også det bør fokuseres mer på vennskap og trivsel enn måling og testing.

Skolen bør lære av barnehagene

NRK publiserte i går en artikkel om at politikerne ønsker å vite mer om seksåringenes skolehverdag. Tanken er at denne kunnskapen skal inn i de nye læreplanene som kommer i 2020.

Cecilie Knibe Kroglund tror det blir viktig å få til en mer sømløs overgang mellom barnehage og skole.

– Overgangen mellom den lekbaserte læringen som skjer siste året i barnehage og det som skjer første dag på skolen, er brå. Jeg tror derfor skolen må lære av barnehagene. De har hatt en rivende utvikling på lekbasert læring og kvalitet siden reformen ble innført for 20 år siden, sier hun.

Knibe Kroglund peker blant annet på Agderprosjektet, et forskningsbasert førskoleopplegg som skal gi barn best mulig grunnlag for skolen.

Gutter ved Mosby oppvekstsenter

Sebastian Stallemo (t.v.), Nicolai F. Messel, Adrian E. Kiledal og Hamze S. Aziz er gode venner og elever i førsteklasse ved Mosby oppvekstsenter. De er heldige og kan få ut energien sin med en fast leketime hver dag.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Må knekke lesekoden tidlig

Mathilde Tybring-Gjedde (H) sitter i utdannings – og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener det er viktig at barna lærer å lese i førsteklasse.

– Mange barn starter på skolen med stor læringsiver. Vi må ha like høye ambisjoner for barna som de har for seg selv. Samtidig er det viktig å tilpasse undervisningen til de som utvikler seg annerledes, sier Tybring-Gjedde.

Hun mener det å få barna til å knekke lese – og skrivekoden er en av lærerens viktigste oppgaver. Dette for å unngå at noen faller av og mister mestringsfølelsen.

Barn skriver Mosby oppsvekstsenter

Politikerne er uenige om hvorvidt det er viktig å lære seg å lese i førsteklasse. Denne jenta på Mosby oppvekstsenter velger å bruke timen med frilek til å jobbe i arbeidsboka.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Alle barn kan knekke den. Vi vet at barn med dysleksi har kjempetalenter, men de må få undervisning på sitt nivå. Det er viktig å ha dyktige lærere i 1.– 4. klasse som vet hvordan de yngste barna skal ivaretas, sier Tybring-Gjedde og viser til lærerspesialistordningen.

Hun understreker at flere ferske undersøkelser i matte, naturfag og lesing viser at norske fjerdeklassinger gjør det mye bedre nå enn for ti år siden.

– Vi har mange 8–9 åringer som har knekt lesekoden og blitt bedre til å regne. Det er fordi vi har satset på tidlig innsats gjennom kunnskapsløftet, sier Tybring-Gjedde.

Mathilde Tybring-Gjedde

Mathilde Tybring-Gjedde sitter i utdannings – og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener det er viktig å satse på å lære å lese tidlig i skoleløpet. Samtidig påpeker hun at små barn lærer på andre måter og gjennom lek.

Foto: Oslo kommune/Sturlason

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Hvem er NRKs nye ekspert? 00:45
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 03 1,36 kr
Dyrest kl. 08 1,96 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 5,7 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,4 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5 %