– Vi vet fra forskning at gutter i den alderen ikke er like modne som jenter. Det er et hav av forskjell mellom en gutt som er født i desember og ei jente som er født i januar, sier Cecilie Knibe Kroglund (Ap), leder av partiets ferske oppvekstutvalg.
Hun mener det skaper et skjevt utgangspunkt for læring, og kan være årsaken til at gutter har høyere frafall i videregående skole, dårligere karakterer og mer spesialundervisning. Knibe Kroglund viser til Stoltenberg-utvalget som blant annet skal finne ut hvorfor jenter gjør det bedre enn gutter på skolen.
– Vi vet ikke noe om årsakssammenhengen her, men jeg spør meg om førsteklasse er tilrettelagt for gutter? Jeg mener at vi må se mer kritisk og kreativt på innholdet i første skoleår. Vi må få mer barnehage inn i skolen i stedet for mer skole inn i barnehagen, sier Knibe Kroglund.
Ap-politikeren mener også det bør fokuseres mer på vennskap og trivsel enn måling og testing.
Skolen bør lære av barnehagene
NRK publiserte i går en artikkel om at politikerne ønsker å vite mer om seksåringenes skolehverdag. Tanken er at denne kunnskapen skal inn i de nye læreplanene som kommer i 2020.
Cecilie Knibe Kroglund tror det blir viktig å få til en mer sømløs overgang mellom barnehage og skole.
– Overgangen mellom den lekbaserte læringen som skjer siste året i barnehage og det som skjer første dag på skolen, er brå. Jeg tror derfor skolen må lære av barnehagene. De har hatt en rivende utvikling på lekbasert læring og kvalitet siden reformen ble innført for 20 år siden, sier hun.
Knibe Kroglund peker blant annet på Agderprosjektet, et forskningsbasert førskoleopplegg som skal gi barn best mulig grunnlag for skolen.
- Les mer:
- Les mer:
Må knekke lesekoden tidlig
Mathilde Tybring-Gjedde (H) sitter i utdannings – og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener det er viktig at barna lærer å lese i førsteklasse.
– Mange barn starter på skolen med stor læringsiver. Vi må ha like høye ambisjoner for barna som de har for seg selv. Samtidig er det viktig å tilpasse undervisningen til de som utvikler seg annerledes, sier Tybring-Gjedde.
Hun mener det å få barna til å knekke lese – og skrivekoden er en av lærerens viktigste oppgaver. Dette for å unngå at noen faller av og mister mestringsfølelsen.
– Alle barn kan knekke den. Vi vet at barn med dysleksi har kjempetalenter, men de må få undervisning på sitt nivå. Det er viktig å ha dyktige lærere i 1.– 4. klasse som vet hvordan de yngste barna skal ivaretas, sier Tybring-Gjedde og viser til lærerspesialistordningen.
Hun understreker at flere ferske undersøkelser i matte, naturfag og lesing viser at norske fjerdeklassinger gjør det mye bedre nå enn for ti år siden.
– Vi har mange 8–9 åringer som har knekt lesekoden og blitt bedre til å regne. Det er fordi vi har satset på tidlig innsats gjennom kunnskapsløftet, sier Tybring-Gjedde.
- Les mer: