Kirsten Harstad og mannen var på hytte på Naglestadheia i Hægebostad i påsken. Og på snøen lå en dvask hoggorm og solte seg. Det er den største hoggormen Harstad har sett.
– Den var veldig tykk og jeg ville sagt at den kanskje var nærmere en meter, sier hytteeier Kirsten Harstad til NRK.
Bildet ble tatt 22. mars da hun og mannen var på påsketur på hytta i Vest-Agder.
Lå under snøen
Uka før var det mye sol og varme, og Harstad lurer på om ormen kom fram under det varme været. For området på heia var dekket av snø.
– Hoggormen lå der i snøen og min mann pirket litt på den med en stokk. Da krøp den, forteller rogalendingen til NRK.
Hun lurer på om den hadde en del unger i seg i og med den var tykk. Slangen forsvant etter hvert.
Trenger solvarme
Zoolog ved Agder Naturmuseum, Roar Solheim, har mye kunnskap om hoggormen.
Selv har han hatt en utstilling og ble bitt av hoggorm. Da ble han syk.
Solheim forteller at ormene begynner å våkne til i solvarmen.
– De kommer fram på vårparten og kan krype over snøflekker. Men de skal ikke ligge lenge i snøen fordi hoggormene er avhengig av varme til kroppen, sier Solheim.
– Finnes ikke ormeår
Solheim kan berolige folk med at det ikke finnes ormeår, selv om folk ofte registrerer flere slanger samtidig.
– Ofte kryper flere slanger ut sammen etter overvintring. Da kan man kanskje observere fem slanger sammen, så skriver en avis om observasjonen og spetakkelet er i gang, ler Solheim.
Han forteller at det er vanskelig å si noe om bestanden fordi de vil være vanskelig å telle dem. Og det finnes ingen data på bestanden.
– Jeg har beveget meg i et hoggormområde i femti år. Jeg har ingen erfaringer om at hoggormbestanden varierer. Det finnes ikke ormeår, glem det, sier Solheim.
Men sikkert er det at hoggormen dukket opp hver vår.