Psykolog Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykiatri i Bergen tror ikke at rettssaken som starter mandag vil berøre oss på samme måte og opprøre oss like sterkt som da drapene ble rullet opp.
- Det ligger dypt i oss mennesker at vi berøres som sterkest når det handler om barn. Vi blir mer sårbare, fordi barn representerer så viktige verdier for oss. Vi reagerer fordi dette rører ved vår illusjon om at noe slikt skjer ikke med oss, og fordi det utfordrer vårt syn på verden som en trygg og sikker plass. Det rokker ved troen på det gode i mennesket, sier krisepsykolog Dyregrov til NTB.
Fjerner oss mentalt
- Men samtidig er det umenneskelig å gå rundt med konstant frykt, redsel og avsky. Vi er rett og slett utstyrt med forsvarsmekanismer som gjør at vi fjerner oss mentalt fra det vonde.
Uroen vil bli for sterk om vi hele tiden skulle tenke på at
noe så ondt kan skje med oss selv eller noen vi er glade i. Med tiden slettes derfor det onde fra minnet, sier Dyregrov.
Dette beskriver han som en overlevelsesmekanisme.
Uhyggen tilbake
Nå kommer uhyggen tilbake. I rettssal en i Kristiansand byrett vil Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen mandag morgen måtte svare på spørsmålet om de erkjenner seg skyldig i tiltalen om voldtekt og overlagt drap. De neste seks ukene er viet rettssaken. De to første ukene skal vi høre de tiltalte forklare seg. Så er det klart for vitner, både de sakkyndig oppnevnte og andre vitner. Men saken vil ikke virke like sterkt denne gangen, tror Dyregrov:
- Intensiteten i hendelsen er nå blitt dempet for de fleste av oss, selv om det er annerledes med dem som står ofrene nærmest, sier han.
Råd til voksne
I det rettssaken etter barnedrapene i Baneheia starter, gir krisepsykologen følgende råd til voksne og foreldre:
- Vær åpen, direkte og sannferdig i dialog med barna.
Dette betyr ikke at voksne trenger å tvinge barna til å snakke om Baneheia, men voksne må følge med og være der som gode samtalepartnere når barna trenger det. Dessuten er det store forskjeller mellom barn. Noen bryr seg ikke, de følger ikke med på aviser og TV, mens andre kan reagere
sterkt. Jeg tror ikke vi får noen veldig framvekst av frykt og angst, men noen barn vil spørre om dette også kan skje med dem. Da må vi voksne forklare på en måte som barna forstår, sier krisepsykolog Atle Dyregrov.