Trippel forvirring på arbeidsplassen

– Jeg skjønner godt at vi fikk utdelt hver vår farge da vi ble født. Det kunne jo fort blitt full forvirring, fastslår Anne Gundersen (25).

Sammen med trillingsøstrene Gunvor og Marte er hun på jobb på Frydenborgsenteret i Risør.

Der jobber alle tre som sykepleiere på demensavdelingen.

Anne er iført grønn sykepleieruniform. Gunvor rød og Marte blå. Slik har de vært fargekodet helt siden de ble født.

– Nå faller det meg ikke inn å kjøpe et rødt eller blått plagg. Det har blitt Gunvor og Martes farger. Venninnene mine ville ha reagert dersom jeg kom i en rød genser, forteller Anne.

Trillingene fra Risør har jobbet på samme sted de siste to årene.

Enhetsleder for sykehjem, Anne Gro Alsaker Krabbesund, innrømmer at hun i utgangspunktet var litt skeptisk til å ha alle tre på samme avdeling.

Løsningen ble å sette som betingelse at de stilte i ulike farger på jobb.

– Vi sa det var for pasientenes skyld, men det var kanskje like mye for oss som jobber her, sier hun og smiler.

Har omsorgsgen

Men hvordan i all verden endte egentlig trillingene opp som sykepleiere alle tre – attpåtil på samme sted?

Gunvor forteller at de har et sterkt omsorgsgen. Det ligger i slekta. Moren er helsefagarbeider, faren var spesialpedagog og storebroren utdanner seg til vernepleier.

Trillingene søkte seg inn på sykepleierutdanning det året de gikk på hver sin folkehøyskole etter videregående.

Marte gikk i Bergen, Gunvor i Hurdal og Anne i Valdres.

– Det var ikke noe stort tema oss imellom at vi søkte på sykepleie. Det var den utdanningen som var naturlig for oss alle tre, sier Anne.

Hun jobbet som vikar på sykehjemmet i Risør under studiene og fikk fast jobb rett før hun var ferdig utdannet.

Gunvor søkte i hjemmesykepleien, men fikk tilbud om en nattstilling samme sted som Anne.

Marte jobbet først et halvt år i Vadsø, men søkte seg etter hvert til Frydenborgsenteret hun også.

– Jeg elsker jobben min og vet ikke hva annet jeg skulle ha gjort, sier hun.

Alltid et kjent fjes

De tre synes det går greit å jobbe sammen. Siden alle går i turnus ser de hverandre lite. Trillingene skaper også en kontinuitet for de demente på avdelingen.

Anne forklarer spøkefullt:

– Det er ikke alle som merker at Gunvor jobber på natta, før jeg kommer på morgenen og Marte på ettermiddagen. De får hele tiden se et kjent fjes.

Jentene vet ikke om de er eneggede, men tror det.

De har nokså lik høyde, Gunvor og Anne er 172 cm, Marte en centimeter lavere. Alle har også hatt tannregulering og hadde de samme skjevstillingene.

De fikk også tenner helt likt.

– Jeg har veldig lyst til å ta en DNA-test for å få et endelig svar. Mye fordi alle spør oss om dette, sier Anne.

Selv synes de ikke at de ser så like ut. Personligheten deres derimot, er mer lik mener de selv.

For på spørsmål om hvilke roller de har tatt i søskenforholdet, blir det stille. Trillingene tenker hardt. Det var ingen av dem som skilte seg ut på noen måte.

– Ingen av oss har vært sjefen. Vi er også rolige personer alle tre, forteller Anne.

«Vi klarer én til»

Mamma Elisabeth Gundersen er enig. Hun forteller at døtrene har hatt de samme aktivitetene i oppveksten. De gikk på håndball og fotball, sang i kor, og alle holdt ut på turn i én dag.

Moren synes det er komisk at jentene har valgt samme yrke og jobber på samme sted. Hun er likevel ikke overrasket over det.

Moren fikk vite at hun ventet trillinger seks uker før fødselen. Fram til da hadde hun trodd at det var to i magen. Hjemme ventet storebror Ole på halvannet år.

«Vi klarer det, vi klarer en til» husker Elisabeth at hun og mannen Oddvar tenkte da de skjønte at tre plutselig ble til fire.

Allerede på sykehuset fikk de nyfødte hver sin farge. At det ble rød, blå og grønn var tilfeldig.

Foreldrene ville ha en måte å skille de fra hverandre på. Ikke minst for å gjøre det lettere for andre.

Lurte læreren

Anne, Gunvor og Marte er vant til å bli sammenliknet og sett på som en enhet. De elsket alle året på hver sin folkehøyskole. Nettopp for å kunne være «en egen person» og ikke bare «trillingene».

– Vi har alltid hatt de samme vennene. Nå synes jeg det er deilig å dra alene til Oslo en helg for å møte mine egne venner, sier Anne.

Til tross for at trillingene har gode muligheter til å lure folk, pleier de ikke å gjøre det. Et unntak var en 1. april -spøk i femteklasse da de byttet klær og farger en hel dag. Læreren gikk fem på.

Ikke nok med at de har samme utdanning og jobber på samme sted. De spiller også på samme fotballag, Risørs damelag i 5. divisjon.

Anne er spiss. Marte er på midtbanen og Gunvor spiller forsvar.

Trener Terje Frøyland har brukt lang tid på å lære seg å se forskjell på jentene.

– I starten måtte jeg se på skoene deres for å se hvem som var hvem, forteller han.

For de er selvsagt også i rett farge.

Tvillingforsker: – Ganske uvanlig

Klinisk psykolog Anne Mari Torgersen ved Universitetet i Oslo, har forsket på tvillinger gjennom et langt yrkesliv.

Hun blir fascinert av Anne, Marte og Gunvors historie.

– Det er uvanlig at flerlinger tar så like valg. Eneggede tvillinger tar ofte ulike valg i tenårene selv om de fram til da har holdt sammen. På det tidspunktet er de opptatt av å finne sin egen identitet, sier Torgersen.

Tvillingforskeren har forsket mye på temperament hos barn. Hun tror det at trillingene alltid har vært så rolige, kan ha noe å si for de like valgene.

– Det at de har vært så rolige og tilfredse med tilværelsen kan ha ført til at de ikke har noen «utbrytertrang», sier Torgersen.

Ps! I etterkant av NRKs intervju har trillingene tatt en DNA-test. Den viste som forventet at de er eneggede.