Hopp til innhold

Mener staten deler ut milliardbeløp uten god nok kontroll

Hvert år får norske organisasjoner milliarder av kroner i støtte fra staten. Men hvordan pengene brukes blir ikke godt nok kontrollert, mener Riksrevisjonen.

Tora Jarlsby kommer gående fra kontoret mot fellesarealet hos Riksrevisjonen

Ekspedisjonssjef Tora Jarlsby i Riksrevisjonen slår fast at flere direktorat har manglende kontroll på hvordan pengene fra staten brukes.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Ekspedisjonssjef Tora Jarlsby i Riksrevisjonen slår fast at flere direktorat har manglende kontroll på hvordan pengene fra staten brukes.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Helsedirektoratet er blant dem som deler ut mest penger fra staten.

I fjor delte de ut 1,5 milliarder kroner.

Hvordan pengene brukes er i stor grad tillitsbasert, har direktoratet uttalt til NRK.

Det eneste kravet er å levere et enkelt årsregnskap og prosjektregnskap.

Nå får Helsedirektoratet kritikk av Riksrevisjonen.

– De har ikke hatt god nok kontroll, sier ekspedisjonssjef Tora Jarlsby til NRK.

I to år har Riksrevisjonen undersøkt om statlige tilskudd brukes riktig.

Initiativet ble satt i gang av Stortinget.

Funnene ble nylig publisert som en del av Riksrevisjonens årsrapport for 2021.

Tidligere revisjoner har også vist at det ikke i tilstrekkelig grad kontrolleres at tilskuddet blir brukt til formålet. Dessverre har også denne undersøkelsen funnet det samme, sier Jarlsby.

De fleste organisasjonene bruker pengene på riktig måte. Men Riksrevisjonen fant likevel flere alvorlige feil.

Les også Brukte statlige penger til døende barn på PR-konsulenter og designmøbler

Natasha under møte på Hotel Norge i Kristiansand

Flere regelbrudd

Riksrevisjonen kommer også med kritikk mot Barne- og familiedirektoratet (Bufdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Ifølge rapporten er det risiko for at feil pengebruk blir godkjent. Det skyldes blant annet at direktoratene har svært mange rapporter de må lese.

«Det er derfor heller ikke tilstrekkelig kontroll på om midlene brukes etter formålet, eller om formålet er oppnådd», heter i rapporten.

Flere andre funn ble også gjort:

  • Noen hadde kjøpt nytt utstyr for de statlige pengene som egentlig skulle ha gått til noe annet. Dette kom tydelig frem i regnskapene, men det ble ikke slått ned på.

  • Noen hadde overført pengene fra staten til egenkapital. Det fikk heller ingen reaksjoner, selv om det er i strid med regelverket.

Rapporten skal fungere som en anbefaling til direktoratene.

Riksrevisjonen forventer at de tar tak i svakheter ved tilskuddsordningene.

– Det er rett og slett utydelig hva man skal oppnå med ordningene, og veldig uklart hvordan man skal vurdere i hvilken grad det bidrar til et resultat, sier Jarlsby.

– Må sikre at pengene kommer fram

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) erkjenner at det er behov for forbedringer.

– Jeg er glad for at Riksrevisjonen har sett nærmere på statlige tilskudd til organisasjoner for å sikre at formålet med tilskuddet blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte, skriver Kjerkol i sitt svar.

Jarlsby er glad for at statsråden følger opp funnene.

– Helsedirektoratet må sikre seg at pengene kommer fram. De må også sikre at man vet hva man skal bruke pengene til, sier hun til NRK.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

– Kan være for strenge

Helsedirektoratet svarer at det er krevende å vurdere om pengene blir brukt på riktig måte.

Vi ser at vi trenger å videreutvikle metode og systematikk i vurderingene, og gi bedre opplæring og veiledning til våre tilskuddsforvaltere. Men vi ønsker ikke å øke rapporteringsbyrden for tilskuddsmottakerne, sier avdelingsdirektør Elise Husum.

Hun mener også at formuleringer i regelverket i noen tilfeller kan være for strenge, som for eksempel når det gjelder innkjøp av utstyr.

I pandemiåret 2020 var det mange som brukte innsparinger på reiser til kjøp av utstyr for digital samhandling. Det framstår som en fornuftig omprioritering.

Noe direktoratet har blitt mer oppmerksomme på de siste årene, er statlige tilskudd som brukes til å bygge opp egenkapital.

Dette er et forhold vi har hatt oppmerksomhet på de senere årene, som regnskapsteknisk kan være vanskelig.

Følger med på gransking

Etter NRKs avsløringer om Andreas Hus i høst, har Helsedirektoratet fått tre nye varsler om feil pengebruk hos andre organisasjoner.

Til vanlig pleier det å komme inn ett varsel i året.

I tillegg har de også trappet opp kontrollene denne høsten. Tolv mottakere har fått besøk.

Blant dem er Foreningen for barnepalliasjon (FFB).

Helsedirektoratet på befaring i Andreas hus november 2022.

Bilde fra da Helsedirektoratet var på kontroll hos Andreas Hus i november. Granskingsrapporten er ventet 16. januar.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Siden slutten av oktober har foreningen vært under gransking for hvordan de har brukt de 90 millionene de har fått til Andreas Hus.

Riksrevisjonen har tidligere uttalt til NRK at de vil følge med på det som kommer frem i rapporten.

Den er ventet å komme 16. januar.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,6 kr
Dyrest kl. 18 1,95 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %