– Det er ikke kun én grunn til at tallet synker, det er langt mer komplekst enn som så, sier faglærer ved Møglestu videregående skole i Lillesand, Jan Østlie.
I 2004 hadde matlinja i Lillesand 25 elever, i år var det kun 12 som ville studere restaurant og matfag.
Mange grunner
– Samfunnet endrer seg, ungdommen vil tjene mer penger raskere og status i yrkene endrer seg, sier Østlie om grunner til at søkertallet på matlinja synker.
På tross av at de nå er få i klassen på Møglestu har de flere gode grunner til hvorfor de studerer restaurant og matfag.
– Jeg har vært interessert i mat siden jeg var 10–11 år, min far var kokk og min bestefar var kokk, så jeg ønsker å videreføre matkunsten, sier Kristoffer Kristiansen.
Også hans klassevenninne Anya Grindland Larsen har sine grunner.
– Jeg har som mål å få meg jobb som lærling i color line og deretter vil jeg ut i olja, sier hun.
NHO bekymret
Det er ikke bare snakk om volum og det å få elever på ungdomsskolen til å velge restaurant og matfag. Det er like viktig å holde de som har valgt faget engasjert og interessert, sier Fred Skagestad utdanningsrådgiver i NHO Agder.
Han sier de har fulgt situasjonen nøye over en årrekke og at Møglestu ikke er unike på landsbasis.
– Det er en trend over hele landet, og det er et stort behov for kokkelærlinger, så dette er noe vi jobber med, sier Skagestad.