Det er i disse dager akkurat ti år siden det første fredningsområdet for hummer ble opprettet her i landet, i Flødevigen i Arendal. Senere kom det også reservater på Hvaler, Nøtterø–Bolærne og Risør.
Mange og store
Havforsker Esben Moland Olsen viser oss det drøyt kvadratkilometer store reservatet som ligger rett utenfor Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen.
Her har antall hummer og størrelsen på disse økt jevnt og trutt helt siden hummerfisket ble forbudt her i 2006.
– Vi har sett en tredobling i bestanden her og vi finner nå hummer av en størrelse vi ikke har sett i våre farvann på generasjoner, sier Moland Olsen.
Større hummer er langt mer reproduktive enn de små og det blir derfor en god spiral når individene får bli noen år gamle.
– Småhummeren som fiskes langs kysten har rundt en femtedel av mengden egg som man finner hos gigantene som nå er helt vanlig å finne i fredningsområdet, sier Olsen.
Spesialbygde teiner
Forskningsstasjonen har nå fått spesialbygd teiner i XL-størrelse for å klare å fange de største krabatene som kan bli opp til fire kilo tunge.
Den største som til nå er fanget ved Flødevigen målte 44 cm meter fra hale til hodespiss, godt over halvmeteren dersom man tar med klørne.
– Dette er veldig artig, og vi har måttet bruke fantasien for å klare å få de opp for registrering, forteller havforskeren.
Lokker til seg fiskere
Det sprengfulle reservatet ved Flødevigen tiltrekker seg også hummerfiskere som setter teinene sine like utenfor grensa, og som drar opp store delikatesser.
– Det er noe av målet at dette skal gi ringvirkninger også utenfor bevaringsområdet, sier Moland Olsen.
I båt like ved treffer vi fisker Kjell Høgenes, bare uker før årets hummerfiske starter. Han har vokst opp med hummerfiske i området.
– Jeg er veldig fornøyd med det som har skjedd i området. Noe måtte jo gjøres med den trua bestanden, sier Høgenes.
Og ti år med bevaringsområder og kraftig vekst i bestanden, bør kunne åpne for flere fredningsområder langs kysten, mener havforskeren.