Rektorer vil ikke ha kristne skolelag: – Jeg er bekymret. Dette handler om trosfrihet

– Det er vanskelig. Vi føler at vi er til bry, og det er ikke en god følelse, sier Tobias Løkjel. Han er elev og skolelagsleder ved Møvig skole i Kristiansand.

Etter en lang kamp mot rektor, bestemte politikerne til slutt at det kristne skolelaget skulle få etablere seg og holde andakter. Da satte rektor sine egne begrensninger.

– Vi får ikke servere noe, og vi får heller ikke lov å møtes oftere enn hver tredje uke. Vi får bare lov å ha andaktsholdere utenfra annenhver gang. Det er litt tøft for oss å skulle snakke selv på samlingene, sier Løkjel.

Reaksjonene har vært sterke etter at avisa Dagen brakte saken om Sirdal kommune som nekter det kristne skolelaget å servere boller i forbindelse med andakter i storefri. Begrunnelsen var at elever kunne føle seg lokket til å komme.

Flere legger ned

– Mange får aldri starta opp, og vi har sett flere skolelag som legger ned fordi de får for mye motgang, sier Karl Johan Kjøde, generalsekretær for Norges kristelige student- og skoleungdomslag (NKSS).

I 95 år har Laget drevet kristent arbeid på skoler, men organisasjonen sier de opplever det stadig vanskeligere. Flere skoler har lagt ned forbud mot skolelag, og at de drøyt 200 lagene, er det rundt 30 som opplever problemer.

– Jeg er bekymret. Dette handler om trosfrihet. Ungdommene får følelsen av at de gjør noe galt, sier Kjøde.

På Møvig skole er rektor Marit Faanes tydelig på at hun ikke ønsket et skolelag, men at hun må innrette seg etter det som er bestemt:

– Jeg ønsker å legge vekt på det som er felles, og ikke på forskjellene.

– Hva tenker du et skolelag kan ødelegge i den forbindelse?

– Jeg tenker ikke at det kan ødelegge noe. Men jeg frykter grupperinger. Hva det kan føre til av segregering.

– De ønsker bare å gjøre noe godt for skolen sin

Rektor kan forby en aktivitet der det er saklig begrunnet. Dette kan påklages, og bli en politisk sak i kommunen.

Kunnskapsdepartementet og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) sendte i 2018 et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner hvor de oppfordres til å låne ut lokaler til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, også i skoletiden.

Tønnes Christian Due-Tønnessen er ansatt i Laget sør, og har gjennom årene tatt mange kamper mot rektorer etter at elevene har fått nei:

– De fleste begrunnelsene går på at da må muslimene også få lov. Noe vi mener er selvsagt.

Han sier noen ungdommer mister gnisten etter at de har tatt mot til seg for å spørre:

– Det er trist, for de ønsker bare å gjøre noe godt for skolen sin.

– Hvorfor kan dere ikke holde andaktene etter skolen?

– På skolen kan alle være med, men på fritida er alle veldig opptatt.

Rektor Marit Faanes mener måten de blir avvist på har mye å si:

– Det er viktig måten vi sier det på, at det ikke handler om dem. Det hender noen ganger at man får nei når man tar initiativet til noe.