Rektorer vil ikke ha kristne skolelag: – Jeg er bekymret. Dette handler om trosfrihet

Et kristent skolelag fikk ikke servere boller som kunne «lokke» elever til å komme på andakt. Nå viser det seg at flere skolelag ikke får lov å starte opp i det hele tatt.

Tobias Løkjel og Tønnes Christian Due-Tønnessen

Tobias Løkjel vet at skolelaget hans ikke er ønsket av rektor. Tønnes Christian Due-Tønnessen er ansatt i Laget, og opplever mye motstand fra rektorer.

Foto: Kari Jeppestøl Arntsen / NRK

– Det er vanskelig. Vi føler at vi er til bry, og det er ikke en god følelse, sier Tobias Løkjel. Han er elev og skolelagsleder ved Møvig skole i Kristiansand.

Etter en lang kamp mot rektor, bestemte politikerne til slutt at det kristne skolelaget skulle få etablere seg og holde andakter. Da satte rektor sine egne begrensninger.

– Vi får ikke servere noe, og vi får heller ikke lov å møtes oftere enn hver tredje uke. Vi får bare lov å ha andaktsholdere utenfra annenhver gang. Det er litt tøft for oss å skulle snakke selv på samlingene, sier Løkjel.

Reaksjonene har vært sterke etter at avisa Dagen brakte saken om Sirdal kommune som nekter det kristne skolelaget å servere boller i forbindelse med andakter i storefri. Begrunnelsen var at elever kunne føle seg lokket til å komme.

Boller

«Lokkeboller» ble forbudt i Sirdal. Nå viser det seg at serveringsnekt ikke er uvanlig for andre skolelag. Mange får ikke lov å starte opp i det hele tatt.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Flere legger ned

– Mange får aldri starta opp, og vi har sett flere skolelag som legger ned fordi de får for mye motgang, sier Karl Johan Kjøde, generalsekretær for Norges kristelige student- og skoleungdomslag (NKSS).

I 95 år har Laget drevet kristent arbeid på skoler, men organisasjonen sier de opplever det stadig vanskeligere. Flere skoler har lagt ned forbud mot skolelag, og at de drøyt 200 lagene, er det rundt 30 som opplever problemer.

kjøde

Karl Johan Kjøde, generalsekretær for Norges kristelige student- og skoleungdomslag (NKSS).

Foto: Laget NKSS

– Jeg er bekymret. Dette handler om trosfrihet. Ungdommene får følelsen av at de gjør noe galt, sier Kjøde.

På Møvig skole er rektor Marit Faanes tydelig på at hun ikke ønsket et skolelag, men at hun må innrette seg etter det som er bestemt:

– Jeg ønsker å legge vekt på det som er felles, og ikke på forskjellene.

– Hva tenker du et skolelag kan ødelegge i den forbindelse?

– Jeg tenker ikke at det kan ødelegge noe. Men jeg frykter grupperinger. Hva det kan føre til av segregering.

Marit Faanes

Rektor ved Møvig skole, Marit Faanes, legger ikke skjul på at hun ikke ønsker et kristent skolelag.

Foto: Kari Jeppestøl Arntsen / NRK

– De ønsker bare å gjøre noe godt for skolen sin

Rektor kan forby en aktivitet der det er saklig begrunnet. Dette kan påklages, og bli en politisk sak i kommunen.

Kunnskapsdepartementet og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) sendte i 2018 et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner hvor de oppfordres til å låne ut lokaler til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, også i skoletiden.

Tønnes Christian Due-Tønnessen er ansatt i Laget sør, og har gjennom årene tatt mange kamper mot rektorer etter at elevene har fått nei:

– De fleste begrunnelsene går på at da må muslimene også få lov. Noe vi mener er selvsagt.

Tønnes Christian Due-Tønnessen

Tønnes Christian Due-Tønnessen er ansatt i Laget sør. Han mener det er mange tynne begrunnelser fra rektorer som nekter skolelagene å starte.

Foto: Kari Jeppestøl Artsen / NRK

Han sier noen ungdommer mister gnisten etter at de har tatt mot til seg for å spørre:

– Det er trist, for de ønsker bare å gjøre noe godt for skolen sin.

– Hvorfor kan dere ikke holde andaktene etter skolen?

– På skolen kan alle være med, men på fritida er alle veldig opptatt.

Rektor Marit Faanes mener måten de blir avvist på har mye å si:

– Det er viktig måten vi sier det på, at det ikke handler om dem. Det hender noen ganger at man får nei når man tar initiativet til noe.