Trodde et år på folkehøgskole var bortkastet

Aldri før har det vært flere søkere til folkehøgskolene. På Sørlandet utvider de tilbudet.

Skap folkehøgskole i Mandal

Flere gutter ønsker å gå på folkehøgskole. Inntil Ruben Alstad skjønte at han kunne skaffe seg nyttig teknologisk kunnskap, trodde han et år på folkehøgskole bare var et bortkastet år, som ikke gav noe annet enn en sosial opplevelse.

Foto: Heather Eliassen / NRK

I dag er det 7700 elever som går på de 80 forskjellige folkehøgskolene i Norge. Det er 20 prosent flere enn for ti år siden, og tallet fortsetter å øke.

I år var det elleve prosent flere søkere enn i fjor, skriver Nationen.

– Dette er fantastiske tall, sier informasjonsrådgiver for Folkehøgskolene Marit Asheim.

SE: Mange bruker året på folkehøgskole for å skaffe seg nødvendig kompetanse til drømmestudiet. SKAP Kreativ Folkehøgskole i Mandal utvider sitt tilbud på grunn av den store etterspørselen.

Tilrettelegger for videre studier

En av skolene som merker økt pågang er Skap Folkehøgskole i Mandal. De utvider tilbudet på grunn av den store etterspørselen.

De tilbyr blant annet undervisning i arkitektur, som mange av elevene benytter seg av for å komme inn på videre studier.

– Jeg har lyst til å bli arkitekt, men jeg kom ikke inn i Trondheim på grunn av det høye snittet, sier Thea Hennie Mathilde Olsen.

Høye opptakskrav ved høgskoler og universiteter gjør nemlig at mange ikke kommer inn på ønsket studie på første forsøk. Derfor velger mange et år på folkehøgskole for å få mer erfaring.

– Jeg får et bedre grunnlag for å bestå opptaksprøvene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ved å gå et år her først, sier hun.

Thea studerer arkitektur

Thea Hennie Mathilde Olsen drømmer om å bli arkitekt. Hun går et år på folkehøgskole i Mandal for å øve seg på opptaksprøvene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Foto: Heather Eliassen / NRK

Flere menn velger folkehøgskole

Lærer Trond Henning Monan forteller at skolen bevisst legger til rette for elevers fremtidige studievalg.

– Mange går her for blant annet å jobbe med teknikker og å lære seg å tegne bedre. Det hjelper dem med å prestere bedre den dagen de skal ha opptaksprøve, sier han.

Gjennomsnittsalderen har steget de seneste årene og snittet i dag er 19 år, viser tall fra Folkehøgskolene.

Andelen menn har også økt betydelig, med over 1000 flere på ti år. Én av dem er Ruben Alstad.

– Jeg trodde egentlig at et år på folkehøgskole var bortkastet. Men nå kan jeg vise til at jeg har gjort noe mer enn å bare være sosial i et helt år. Det tror jeg er veldig nyttig, sier han.

Ruben Alstad ved Skap folkehøgskole

Ruben Alstad angrer ikke på at han valgte å gå på folkehøgskole.

Foto: Heather Eliassen / NRK

Flere årsaker til økningen

Marit Asheim i Folkehøgskolene sier det er flere årsaker til at stadig flere ungdommer vil gå på folkehøgskole.

– Mange er slitne etter karakterpress på videregående og ønsker seg et annerledes år før videre studier, sier hun og fortsetter:

– Mange har en tydelig plan for hva de vil studere videre, men opplever det som nødvendig med et avbrekk først. At elevene er fornøyde er også en stor årsak til økningen, sier Asheim.

Lærer Trond Henning Monan

Lærer Trond Henning Monan forteller at Skap folkehøgskole bevisst legger til rette for elevers fremtidige studievalg.

Foto: Heather Eliassen / NRK

I dag er det 65 ungdommer som går Skap Folkehøgskole i Mandal, som i utgangspunktet har en internatkapasitet på 100 elever.

– Vi tror ikke vi vil ha problemer med å fylle opp plassene i år, sier Trond Henning Monan.