NRK Meny
Normal

– Rægane er mindre enn tanglopper og koster hundrevis av kroner for literen!

Fantasifigur eller ikke, Ansgar Waldemarsen, har for mange blitt en kjent skikkelse. Ansgar – som visstnok skal være en pensjonert frilanser fra Sørlandet – har servert kåseri om stort og smått i Lønsj på P1. Her får vi et gjenhør fra de siste sendinger der han har fortalt om sitt liv.

Paulen på Flekkerøy

– Vi som arbeider med radio trives best i skyggen av båndopptakeren, men hvis du kan trykke et bilde fra Paulen, synes jeg det hadde vært veldig fint. Den er både penere enn meg, og kanskje mer beskrivende for mitt liv og levne enn mine kråketegn, sier Ansgar Waldemarsen som nekter å la seg fotografere. Det spekuleres i om ikke den litt slitne hvite sjøbua tilhører Ansgars grandonkels nevø Malton.

Foto: Tom Nicolai Kolstad / NRK

For dem som ikke har hørt Ansgar Waldemarsens betraktninger om Sørlandet og hans oppvekst her, kan vi anbefale lydklippene i artikkelen.

Nå er det strengt tatt slik at Waldemarsen er en fantasifigur født av fantasien til Rune Nilsson i Lønsj på NRK P1.

Nilsson er ikke glad i bli intervjuet, men det er Ansgar Waldemarson. Det passet bra å snakke med Ansgar om barndommen på Sørlandet og selvsagt hans vennskap med NRK Sørlandet nestor Julius Hougen.

– Ansgar, du har jo jobbet i NRK siden den gangen det het kringkastinga og Julius Hougen regjerte på Sørlandet. Har du noen historier fra den tida?

– Ja, Julius var jo en hedersmann med stor H, og inspirerte nok ikke bare meg til å søke mot kringkastingen. Et av mine kjæreste minner fra radio er Styrmann Kristiansen og maskinist Tønnesen, som hadde fått tang i propellen. Og det har jo alle vi som har satt våre bein i en båt opplevd før eller siden, og kanskje mer enn en gang.

Tang i propellen? Gi full gass!

– Og jeg spurte Hougen om det en gang, om han hadde et godt tips for å komme seg fri når tangen legger seg rundt propellen og snekka står bom fast over ei grunne. På sitt sedvanlig tilforlatelige vis, nikka Julius og sa: «Gi full gass, så river du dævelskaben i filler.»

Båtvrak

NRK.no greide å spore opp den berømte snekka, som dessverre sank når tommelen til Waldemarsen gikk ut av akslingshullet.

Foto: Nina kristiin Vraa / NRK

– Og det gikk ikke mange dagene før jeg befant meg i den samme situasjonen, rett ut av Paulen på Flekkerøya. Og der jeg vanligvis ville funnet fram båtshaka og begynt å lirke tangsnorene fra propellen, gav jeg nå full choke og gass på ei gang, for å rive meg ut av uføret. Men da dro jeg bare mer tang på propellen, og det i en Kaptein Sabeltanns fart, så det ble en diger vase rundt akslinga.

– Og krafta ble så stor at den rykka hele akslinga ut av koblingsleddet så den for ut av hylsa og forsvant til bunns med både tang og propell. Og vannet fossa jo inn i akslingshullet, så jeg måtte stappe tommelen i hullet og ro snekka til land med ei hand. Da jeg senere spurte Julius hva det der var for slags godt råd, svarte han: «Det var bare et råd, jeg sa ingenting om at det var godt», forteller Waldemarsen.

Tilpassa Pensjons Arbeidsovergang

– Etter et helt liv i NRK, er det kanskje litt rart å bli pensjonist. Hva bruker du dagene på?

– Jeg er jo så heldig å være i TPA, eller Tilpassa Pensjons Arbeidsovergang, som det heter. Så jeg får heldigvis holdt meg i aktivitet. Og jeg er nok litt inspirert av Julius Hougen når jeg mimrer litt om gamle dager og forteller små epistler om livet i gamle dager på radioen.

– Det er ganske tilfeldig at det ble «Lønsj» som fikk mine bidrag nå, for jeg laget en liten reportasje hvor jeg skulle teste de nye betalingstoalettene til Statoil for en tid siden. I farta kom jeg til å krysse av på «ansatt» på timeregistreringa for den jobben, og siden har jeg visst vært ansatt der. Det synes jeg er veldig hyggelig.

– Nå har du bodd en mannsalder og vel så det i hovedstaden, er det noe du savner på Sørlandet?

– Nei, man savner jo å rusle i vågen og kanskje handle ei reke fra en båt, og prate med folk om været og fisket og den slags. Går man en tur på Aker brygge prater jo alle bare svensk, og rekene er mindre enn tanglopper og koster hundrevis av kroner for literen!? Hvem i all verden er det som måler reker i liter? Svindel og bedrag.

– Men jeg låner ofte det gamle familiehuset på Flekkerøya, så jeg får jo dosen rett som det er. Det er min grandonkels nevø Malton som forpakter huset nå, men han har gikt i albuen og kan ikke ta i like mye som før. Så da driver jeg litt enkelt vedlikehold på båthuset og redskapsboden og sånn.

Druknet i Oggevann sammen med 12 høner

– Det blir mye snakk om Sørlandet om sommeren, om maneider, blåskjell, men lite om vinter og snø, og toget til Oggevann for å gå på ski.

– Nei, vi fikk ikke lov til å gå på Oggevatn etter krigen. Men vi tok toget til Oggevatn stasjon i gamle dager, for min mors barnepike kom fra Nelaug og hadde høner der under krigen, som familien vår hjalp til med å transportere til og fra. Min mors bror hadde jo bil, så det var til stor hjelp når vi kom til byen med høner.

– Jeg husker jammen ikke hva hun het, vi kalte henne bare Nonno alle sammen. Hun gikk gjennom isen i 1944 og drukna med 12 høner i en kasse fordi toget ikke kom fram den dagen. Etter det mente mor at Oggevatnet ikke var trygt. Men jeg har vært der siden, og det har jo blitt veldig fint der oppe. Nå går det jo til og med an å sykle der.

– Et bilde av Paulen er penere enn et bilde av meg

– Kommer det flere historier fra din munn?

– Det vil jeg da håpe. Jeg er alt for ung til å legge inn årene enda, men har likevel opplevd altfor mye til å holde munn om det. Og det praktiske er at siden jeg nå er «ansatt» i Lønsj, så er de helt nødt til å sende det jeg spiller inn til dem. Og enda har jeg jo sagt veldig lite om somrene på Flekkerøya, hvor vi både kasta sei på stikka og arrangerte krabbeløp i Paulen. Så det må jeg nok se nærmere på etter hvert, ja.

Ansgar Waldemarsen avslår å bli avfotografert. Ikke engang i NRKs store arkiver fant vi bilde av mannen. Bildet på avgangskortet hans er et dårlig fotoshoppet bilde av Rune Nilson.

– Vi som arbeider med radio trives best i skyggen av båndopptakeren, men hvis du kan trykke et bilde fra Paulen, synes jeg det hadde vært veldig fint. Den er både penere enn meg, og kanskje mer beskrivende for mitt liv og levne enn mine kråketegn, avslutter Waldemarsen.