Realiserte drømmen – kjøpte småbruk – NRK Sørlandet

– Det begynte med at vi søkte etter et småbruk på gardsbruk.no. Vi visste at vi ville holde på med dyr. Da vi fikk tilbud om å kjøpe et småbruk på Røyrås i Songdalen, slo vi til.

Elianne Akselsen og Ante Kvås ønsket å flytte på landet. Hun har startet dyrepensjonat og har redusert stillingen sin som hudpleier i Kristiansand.

Ante jobber hundre prosent som vaktmester og bruker fritiden til å snekre hundegård og hønsegård og fikse andre ting på småbruket.

– Det kan bli mye arbeid, men jeg koser meg!

På tunet tripper høner og påfugler. Familien har hunder, katter og hester. På sikt starter de kanskje en søndagskafe eller et gårdsutsalg.

– Vi har hus og hytte på samme plass. Og 30 minutters kjøring til byen. Et ideelt liv, sier de.

Stor interesse for småbruk

Men langt fra alle klarer å realisere en slik drøm. I 2005 svarte 27 prosent av de spurte i en MMI-undersøkelser at de var svært, ganske eller litt interessert i å kjøpe et småbruk. Men tilgangen på bruk er begrenset.

Norsk senter for bygdeforskning har siden undersøkt hvem de er og hva de planlegger å bruke eiendommen til:

De som ønsker å drive landbruk
De som ønsker å bruke det som fritidsbolig
De som ønsker å de som ønsker å bruke det som bolig

En fjerdedel ønsker å bruke det som fritidsbolig.

– Det bygges ikke nye småbruk

Seniorforsker Reidar Almås sier at noen legger vekt på livsstil med «hest, hund og kanin».

– Vi har også en nostalgitrend – leve enkelt. Etterspørselen har ført til at prisene på småbrukene har gått opp noe, men ikke svært mye. Mange småbruk står tomme, men eierne ønsker ikke å selge fordi det har vært i slekten i generasjoner.

Ålmås sier at etterspørselen er langt større enn tilbudet.

– Det bygges jo ikke nye småbruk!

Les: Nå vil «alle» ha sitt eget småbruk

– Hyggelige byer bremser kontraurbanisering

Forsker Bjørn Egil Flø ved Norsk institutt for bioøkonomi sier at det ofte er flinke folk som kjøper og bosetter seg på småbruk, men utfordringen er at de kan gå lei på sikt.

– Særlig frilansere opplever at bylivet trekker. De kan være kunstnere som er avhengig av et nettverk. Internett er ikke nok. Etter fem år på bygda kan de oppleve at oppdragene blir færre.

Flø tror trenden med å ønske seg ut av byen vil holde seg mange år fremover.

– Det som bremser, er at byene er blitt så trivelige. I andre land skubber «byens trasighet» folk ut på landet. Også norsk hyttekultur er med på å demme opp for det kontraurbane, sier Bjørn Egil Flø.

Men familien på Røyrås er fast bestemt på å bli værende:

– Har du en drøm, så realiser den. Det har vi gjort!