– Dette kan ikke bli mer feil. Det blir nesten et overgrep på disse barna, med konsekvenser som de antakeligvis vil bære med seg i lang tid, sier Dag Inge Ulstein (KrF).
Han reagerer på saken om firebarnsmoren Yasmin Kristensen, som skal utvises etter 21 år i Norge, fordi hun løy om opprinnelseslandet da hun kom hit som 18-åring.
Nylig ble saken hennes avvist i Den Europeiske menneskerettsdomstolen. Det var siste instans.
Ulstein, som er medlem av stortingets utenriks- og forsvarskomité, mener det er fullt mulig å straffe uten å ta moren fra barna.
Dag Inge Ulstein mener at det er et barna som straffes hardest når omsorgspersonen deres blir sendt ut av landet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen– Det er rett og slett en skam at myndighetene sender mødre vekk fra barna sine på denne måten. Lovverket kan ikke være så rigid at barn skal fratas sin mor så brutalt.
Han mener det nå er barna som straffes hardest når de mister både trygghet og sin nærmeste omsorgsperson.
Rolf-Erik og Yasmin har fire barn sammen. De har bodd i Lyngdal hele livet, og ønsker ikke dra til Afrika.
Foto: Siv Kristin Sællmann / NRKBarneombudet bekymret
Fagrådgiver i Barneombudet Anne-Stine Solberg sier at det har vokst frem en streng praksis der det kreves «uvanlig store belastninger» på barnet, før hensynet til barnets beste går foran innvandringsregulerende hensyn.
– Barneombudet er bekymret for denne utviklingen, sier hun.
Men hun forteller at det nylig har kommet en endring i reglene om utvisning.
– Lovendringen kan bidra til at hensynet til barnet får større vekt, og at det i større grad velges andre reaksjoner enn utvisning, sier Solberg.
Ifølge henne pågår utvisningssaker ofte over mange år og kan sette sitt preg på en hel oppvekst.
Barneombudet vil ikke kommentere enkeltsaker, men sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle saker som berører barn.
Barneombudet mener utvisningssaker kan sette sitt preg på en hel oppvekst.
Foto: Mats Bakken / www.matsbakken.comFlere saker som ender med ikke-utvisning
Statssekretær i justisdepartementet Astrid Bergmål sier at når noen bryter utlendingsloven, gjennom for eksempel å oppholde seg her ulovlig eller å oppgi falsk identitet, er det alvorlig. Det skal normalt kunne føre til utvisning.
Hun påpeker at hensynet til barnets beste skal vurderes opp mot andre hensyn av utlendingsmyndighetene.
– I årene 2019 til 2021 var det flere saker der barn ble berørt som endte med ikke-utvisning enn med utvisning, sier Bergmål.
Flere timer gratis rettshjelp
Det kom nylig en lovendring som gir flere timer gratis rettshjelp i utvisningssaker som berører barn.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl sier i en pressemelding at hun er glad de har fått på plass en kraftig økning i antall timer fritt rettsråd i disse sakene.
– Nå sikrer vi at advokaten på best mulig måte kan ivareta interessene til hvert enkelt barn som risikerer at en av foreldrene blir utvist, sier Enger Mehl.
Astrid Bergmål, statssekretær i justisdepartementet, forteller at de siste årene har det vært flere saker der barn ble berørt som endte med ikke-utvisning enn med utvisning.
Foto: Heiko Junge / NTB