Rapport viser svikt når barn er pårørende

Hopp til innhold

Mange barn av syke foreldre får ikke den oppfølgingen de har krav på, viser en rapport. Helsepersonell glemmer ofte å spørre om hvordan barnet har det.

– Det er veldig tøft. Man mister litt av barnet i seg, og føle på de gledene som hører barndommen til. Jeg føler jeg mistet det. Det er en sorg, sier Martine Wennesland Campo.

Hun har et nært forhold til sine nærmeste. Men på grunn av psykiske lidelser i familien, har 18-åringen følt at hun har måttet ta voksenrollen, helt siden hun var et barn.

– Ikke flinke nok

For fem år siden ble loven endret for bedre å ivareta barn som er pårørende. Helsepersonell fikk større ansvar for å finne ut hva slags behov barna har for oppfølging og informasjon. Målet er å fange opp barna tidlig og å forebygge problemer.

Verken spesialisthelsetjenesten eller kommunene har vært flinke nok til å følge opp lovendringen, viser rapporten Barn som pårørende, som ble lagt fram mandag.

– Også deler av helsetjenesten har et forbedringspotensial, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.

Studien ser på livssituasjonen og hvordan barna mestrer hverdagen med foreldre som har rusmiddelproblemer, psykisk lidelser eller alvorlig fysisk sykdom.

Alvorlig sykdom rammer ofte en hel familie, og helsetjenestene må bli bedre til å ha et barne- og familieperspektiv, konkluderer studien, som er den mest omfattende som har vært gjort – også internasjonalt.

– Jeg bli veldig sint egentlig. At det er så få voksne som tør å si ifra når de ser familier der ting er ugreit, sier Wennesland Campo.

Mange barn tar på seg vesentlig flere omsorgsoppgaver som pass av yngre søsken og husarbeid, når mamma eller pappa er syk.

Dette må barna hjelpe med

Rapporten oppsummerer:

En firedel av barna har ifølge foreldrene måttet ta på seg oppgaver hjemme.
Barna blir i liten grad avlastet for oppgavene av helsetjenestene eller andre tjenester.
Helsepersonell er i liten grad oppmerksomme på barn og unges økte ansvar og har større tiltro til at helsetjenestene eller andre tjenester avlaster.
En del barn hjelper foreldrene med intim omsorg som å kle av og på seg, vaske seg eller dusje.
To av ti barn passer på at foreldrene tar medisinene sine, og en av ti har fulgt den voksne til lege eller sykehus.
To av ti hjelper til med å betale regninger, mens én av ti tolker eller bruker annet kommunikasjonssystem for den som er syk.
I hovedsak opplever barna det som positivt å hjelpe til, men nesten halvparten forteller at de blir stresset.
En tredel må gjøre ting som gjør dem opprørt, og like mange forteller at de hele tiden tenker på det de må gjøre hjemme, ifølge rapporten.

– Ikke overrasket

Informasjonen om hvor godt helsetjenestene fanger opp barnas behov, spriker. Helsepersonell svarer gjennomgående mye oftere enn pasientene at temaet om barna er tatt opp. Ifølge rapporten er det vanskelig å vite om det skyldes at helsepersonell overvurderer sin innsats eller om pasienten har glemt det.

Per Øyvind Lindgren jobber som familieveileder i Kristiansand, og prater ofte med barn som er den voksne i hjemmet. Han er ikke overrasket over rapporten.

– Noen barn føler det er deres feil når mor eller far har det vanskelig, sier Lindgren.

Rapporten anbefaler at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må sørge for at de lovpålagte forpliktelsene blir gjennomført. Barnas situasjon må være en del av behandlingsopplegget, og ikke bygges opp som en egen spesialtjeneste.