Politiet vil styre pengene selv

Politiet i Agder fikk i 2015 tre millioner kroner til å bekjempe menneskehandel.

Politimesteren synes det er vel og bra, men vil heller styre pengene selv.

– Prinsipielt ønsker jeg meg ikke øremerkede midler, men større rammer. Vi ønsker mindre øremerking og heller et romsligere budsjett, sier Kirsten Lindeberg.

Hun er frustrert over at de samtidig blir pålagt å bli mer effektive.

Andre eksempler på øremerking, er innsatsen mot radikalisering og omreisende innbruddsbander.

Beklager kutt på sjøen

Politimesteren i Agder påpeker at politidistriktene er forskjellige, og at ikke alle trenger å låse penger til bestemte formål.

– Her i sør har vi spesielle oppgaver på sjøen, mens andre har andre forhold, sier Lindeberg.

Denne uken ble det klart at politiet lengst sør har så stram økonomi at det i sommer blir færre vikarer, lensmannskontorer må stenges og sjøtjenesten reduseres kraftig.

– En redusert sjøtjeneste beklager vi sterkt, sier Lindeberg.

Hun synes det er krevende å spare penger på denne måten og forteller om frustrerte ansatte som ønsker å gjøre en god jobb mot kriminalitet som angår mange innbyggere.

• Les også: Færre bøtelagt tross mer sexsalg
• Les også: Fire litauere siktet etter innbruddsraid

Redusert til saksbehandler

Politiets Fellesforbund støtter tankegangen til Lindeberg. De har allerede drøftet dette både med Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet.

– Du kan ikke være politimester og samtidig nektes å styre en forholdsvis stor pengesum. Da er du ikke politimester, men saksbehandler, sier forbundsleder Sigve Bolstad.

Han forteller om mange tilbakemeldinger fra tillitsvalgte:

– Det er ingen grunn til å betvile de entydige tilbakemeldingene. Det er skikkelig dårlig med frie driftsmidler i distriktene. Pengene er låst fast i gjøremål, sånn kan vi ikke ha det.

– Politiet er bankerott, hvis ikke de kan løse kriminalitet lokalt, understreker Bolstad.

Politidirektoratet har lørdag ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Tror 2017 blir bedre

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i Justiskomiteen på Stortinget forstår frustrasjonen i distriktene, fordi økte bevilgninger mye blir bundet opp i opprusting av IKT og reformen med reduksjon fra 27 til 12 politidistrikter.

– Siden vi gjennomfører politireformen i år, er det mange ressurser som bindes opp nasjonalt. Jeg har stort håp mer fleksibilitet og styring i det enkelte distrikt, når vi kommer over i 2017, sier han.

I tillegg viser han til at det opprettes flere stillinger i politiet, som til slutt vil bidra til å bedre sikre folks trygghet.

– Alle må bidra til nasjonale oppgaver, men å få mer penger som kan disponeres av distriktene synes jeg høres ut som en god tanke, sier Ropstad.

• Les Ytring: Politiets utfordringer
• Les også: Fikk 16 nye stillinger - nå står 24 ubesatt
• Les også: – Politiet får ikkje nok pengar til å oppfylle politikarane sine ambisjonar