Politiet er bedre rustet, men må avvise publikum

Hopp til innhold

Det kommer fram i rapporten «Nærpolitireformen og politiets relasjon til publikum» som ble offentliggjort i dag.

Målet med nærpolitireformen har vært todelt. Den skal både sørge for at politiet er rustet til å møte nye kriminalitetsutfordringer og sikre tilstedeværelse av politi der befolkningen bor.

– Reformen har hatt effekt på det som går på å ruste politiet for alvorlig kriminalitet, men det skorter på målet om å ha et tilstedeværende politi, sier Christin Thea Wathne.

Hun har vært prosjektleder for forskningsprosjektet som skal gi kunnskap om hvordan reformen virker i praksis.

Forskningen er gjort på bakgrunn av en spørreundersøkelse til 3100 ansatte i politiet.

Må avvise folk

Mange av de spurte mener reformen ikke gir et bedre tilbud til publikum. Om lag seks av ti ansatte «på gulvet» har den oppfatningen. Fire av ti ledere er enige.

Halvparten av de ansatte har gitt tilbakemelding om at de må avvise publikum ukentlig.

Ifølge Wathne kan ikke folk forvente at politiet kommer ved mindre alvorlig kriminalitet som bruk av gressklipper på en søndag, sykkeltyveri, innbrudd og andre hendelser man regner med politiet kan hjelpe med.

Hun sier årsaken til dette er at politiets arbeidsoppgaver nå er mer spisset mot alvorlig kriminalitet.

Får ikke gjort jobben så godt som de ønsker

I rapporten kommer det også fram at reformen har gått utover trivselen til de ansatte.

Nesten to av tre sier at de ofte går hjem fra jobb med en dårlig følelse i magen fordi de ikke fikk gjort jobben så godt som de ønsket.

Grunnen er enten mangel på ressurser eller tid.

Wathne sier det er ansatte ved operasjonssentralene som sliter aller mest med dette.

I tillegg opplever tre av fire i ulik grad å ikke ha nok ressurser til å gjøre arbeidsoppgavene på en faglig god måte.

Ansattes tilbakemeldinger viser også at reformen har gått utover stoltheten.

Seks av ti av samtlige ansatte, sier de er mindre stolte av å være politi.

Mener reformen er underfinansiert

Tillitsvalgt i Østre Agder driftsenhet Jens Magne Hansen, sier han absolutt kjenner seg igjen i det som kommer fram i rapporten. Til tross for at det er flere ansatte i politiet enn noen gang, opplever han at det er færre både i etterforskningsavdelingene og ute i operativ tjeneste.

Han mener dette skyldes krav fra politikerne om økt bemanning i spesielle funksjoner.

Hansen er bekymret for utviklingen og tror det vil føre til en økning i saker som ikke vil bli etterforsket i det hele tatt, samt at saker som blir etterforsket vil ta lengre tid.

Han mener hovedgrunnen til at situasjonen har blitt slik, er at reformen er underfinansiert.

– Når politidistriktene må være med og sponse sentrale prosjekt som dette er, er den eneste muligheten til å spare penger å kutte i lønn. Det går utover den lokale beredskapen.

Hansen tror det som må til, er at politikerne fullfinansierer reformen de selv har bestilt.

– Er dette en god reform?

– Det er mange gode intensjoner med reformen. Hvis økonomien var på plass, tror jeg vi ville fått et veldig godt politi. Men så lenge pengene ikke er der, blir det for slitsomt for de ansatte. Etter min mening vil dette føre til sykemeldinger.

LES: Dårligere kapasitet etter politireformen

Mener reformen er nødvendig

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier han er klar over at politiet er i en krevende situasjon.

– Det er krevende å gjennomføre en stor reform samtidig som man skal gjøre alle andre oppgaver, men reformen er nødvendig for å få opp kunnskapen til å etterforske morgendagens kriminalitet. Kvaliteten må opp, sier han.

Forsker Wathne håper at det som kommer fram i rapporten kan brukes til å forbedre ting.

Hennes råd er å lytte mer til ansatte som er ute og ser hvordan reformen virker i praksis. Gjør man det, tror hun det kan gjøres justeringer som vil få ting til å fungere bedre.

Rapporten er laget av forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, UiO og Fafo, og er finansiert av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT).