– Det er en bekymring at våpen er på avveie, for vi har jo ikke kontroll på hvor de er eller hvem som har dem, sier seniorkonsulent ved våpenkontoret hos politiet i Agder, Svein Heldal.
Det var politiforum.no som først skrev at det i Norge er nær 38.000 døde våpeneiere, og at de døde eier rundt 70.000 våpen.
Agder-fylkene er blant politidistriktene med høyest andel døde våpeneiere.
– Kan ha blitt solgt
I Agder politidistrikt er det nå 2964 registrerte våpeneiere som er døde, og flere av disse kan ha hatt flere våpen.
Det betyr at flere tusen våpen er på avveie. Heldal frykter våpnene kan havne i feil miljø.
– Du kan tenke deg et dødsbo der man ikke har helt kontroll. Våpnene kan ha blitt gitt bort eller solgt videre til folk man bare tror kan overta dem.
Heldal sier det også er umulig å vite hvor mange våpen den enkelte avdøde har hatt:
– Disse personene kan jo gjerne hatt fra ett til ti våpen, sier han.
Krevende å spore etterlatte
Når det er våpen i dødsbo har arvingene ingen klar plikt til å kontakte politiet, ifølge Politidirektoratet.
Hos politiet i Agder har de forsøkt å sette av tid til å spore opp våpen etter de som er døde.
Men det krever mye ressurser, og utfordringen er å ha tid når man har mange og viktigere oppgaver:
– Det er endel arbeid å spore opp etterlatte. Det er en krevende jobb, for mange er trege til å svare også.
Straffbart å ha uregistrert våpen
Det er ikke bare politiets jobb å få kontroll på våpen de døde etterlater seg. De som er pårørende har også en plikt.
– De har plikt til å omregistrere til nye eiere. Det er straffbart å ha uregistrert våpen, som det vil være etter at eier er død, sier Heldal.
Nå anbefaler politiet alle som har våpen etter noen som er døde, om å ta kontakt:
– De må informere oss om hvem som tar vare på våpnene. De kan da vurdere å selge til private som får våpentillatelse, til forhandlere eller levere til politiet for destruksjon.
