Pleiepersonell er redd for smitte og krever risikotillegg

Avdeling 2D ved omsorgssenteret har siden 2012 slitt med bakterien MRSA (gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin-antibiotika).

3 av pasientene ved avdelingen har smitten, og smittefaren på avdelingen har stor innvirkning på de ansattes arbeidssituasjon.

Pleiepersonalet må bruke frakk, munnbind og hansker når man steller pasienter og i et brev til helseledelsen i kommunen gir de ansatte klart uttrykk for at man har hatt en tung arbeidssituasjon helt siden november 2012 på grunn av smitte-situasjonen ved omsorgssenteret.

Redd for smittefare

Pleiepersonalet ved Bispegra omsorgssenter må ikle seg verneutstyr og er inne på hvert pasientrom i cirka 1 time.

I løpet av dagen må de ansatte flere ganger inn på rom på avdelingen hvor det er smittefare, og må kle seg i verneutstyr hver gang.

«Vi tenker også på smittefaren for oss ansatte og konsekvensen dette får for noen av oss», heter det i brevet.

Flere ansatte har plager med kløe og utslett etter bruk av munnbind, selv om man rutinemessig skifter munnbind hver halve time.

De ansatte ved omsorgssenteret bruker desinfiseringsmiddel mot bakterier, virus og sopp flere ganger om dagen, men er usikre på om disse stoffene er helt ufarlige å bruke i store mengder.

Frykter for å miste jobben

Verneombud ved omsorgssenteret Kirsten Seivaag sier til NRK at det er en stor belastning for pleiepersonalet å leve i frykt for å bli smittet av MRSA-bakterien.

I tillegg til frykten for å få smitten og bli syk, så frykter de ansatte også for sine jobber.

Dersom de ansatte får påvist MRSA-bakterien i kroppen, så kan de ikke lenger jobbe i forhold til pasientene på omsorgssenteret, sier Seivaag.

Hun sier at det kontinuerlig blir tatt smitteprøver av de ansatte.

– Blir vi smittet av MRSA så får vi ikke lov til å jobbe i helsevesenet lenger. Dette er kvinner med viktig kompetanse som er i 40–50 årene, og som risikerer å måtte finne seg en annen jobb hvis de blir smittet. Og spørsmålet er om kommunen har en plan for disse arbeidstakerne dersom de blir smittet, sier hun.

– Føler du at helseledelsen i kommunen og ledelsen ved omsorgssenteret tar denne saken på alvor?

– Vi har nå hatt MRSA-beboere ved omsorgssenteret i cirka et og et halvt år og ledelsen har nok tatt dette mer og mer på alvor. Men jeg tror ikke de skjønte alvoret i saken fra starten, sier hun.

– På hvilken måte kan et økonomisk tillegg hjelpe på situasjonen for de ansatte?

– Er du spesialsykepleier, så får du spesiallønn fordi du har økt kunnskap og må gjøre en spesialsykepleieroppgave. Pleiepersonalet på Bispegra som tar seg av beboerne med MRSA-bakterien, har en spesiell kompetanse når det gjelder å jobbe med smittede beboere. Dette bør kompenseres økonomisk, sier Seivaag.

– Veldig krevende arbeidssituasjon

Kommuneoverlege Dagfinn Haarr sier til NRK at han ser på utspillet fra de ansatte som en lønnskamp, men har forståelse for den krevende situasjonen.

– Det er ikke mulig for meg å blande meg bort i slike fagforeningstekniske saker, så det kan jeg ikke uttale meg om. Men personalet har i et års tid vært utsatt for en veldig krevende arbeidssituasjon på grunn av MRSA-tilfellene på institusjonen. Jeg har flere ganger uttalt at de fortjener en skikkelig påskjønnelse for den jobben de har gjort. Det er en fremragende jobb, sier Haarr.

Han sier at det ikke er opp til ham som kommuneoverlege å mene noe om økonomiske tillegg for å utføre slike jobber.

Haarr påpeker at ingen av pasientene ved Bispegra omsorgssenter har blitt syke selv om de har fått påvist MRSA-bakterien i kroppen.

Tar saken på alvor

Helse- og sosialdirektør Lars Dahlen sier til NRK at helseledelsen i kommunen ser alvorlig på situasjonen ved Bispegra omsorgssenter.

– Hvordan ser du på at dere ikke har klart å bli kvitt smitten ved omsorgssenteret?

– Kommuneoverlegen håndterer smitte og omfang av tiltak i denne saken. Jeg vet at dette tas på største alvor. Det er jobbet systematisk med dette helt siden vi oppdaget smitten, sier Dahlen til NRK.

– Hva tenker du om at de ansatte nå krever et ubekvemmelighetstillegg eller risikotillegg?

– Slike krav tas som regel gjennom tillitsvalgtapparatet og blir gjenstand for forhandlinger. Jeg kan ikke nå forskuttere resultatet av slike forhandlinger, sier Dahlen.

Et sykehusproblem

Kommuneoverlege Dagfinn Haarr sier det er en utfordring når MRSA-bakterien finnes på et omsorgssenter eller på et sykehus som behandler syke mennesker.

– Det er et sykehus-problem dette. Her finnes mange mennesker med et redusert immunapparat, og her vil det være veldig dumt hvis bakterien fikk sette seg fast. Her brukes det også mye antibiotika, og det er når det brukes mye antibiotika at disse bakteriene finner på å bli motstandsdyktige, sier han.

Dersom tilfellene på Bispegra skulle utvikle seg til sykdom, så viser resistensmønstrene fra laboratorieprøver at det vil være mulig å behandle disse pasientene slik at de blir friske, sier Haarr.

–Vi har flere ulike antibiotika vi kan bruke i dette tilfellet, men vi kan ikke bruke meticillin, sier han.