– Vi startet å spille sammen som unge og entusiastiske. Da var poenget var å spille gitar fort, forteller Rikard Klungland, vokalist, låtskriver og gruppas hovedmann.
Strandet på en bar
– Mitt første forsøk på å få platekontrakt med band havarerte da vi dummet oss ut i London. Unge og dumme endte vi på bar og gikk glipp av møtet med plateselskapet, avslører Klungland, som etter hvert fikk nye bandmedlemmer og startet SubTrees i 2002.
– Og plutselig var vi på full fart inn i førtiårskrisa og var klare for å gjøre noe ordentlig. Vi ville bruke tid i studio og vi ville ut å spille igjen, sier Rikard Klungland, som beskriver seg han vanskelige i gruppa.
– Det er jeg som lager alle låtene og som skriver alle tekstene og som er vant til å få det som jeg vil.
Rikard Klungland bruker sin ruvende røst som gruppas hovedvokalist. På vokal har han på plata også fått med seg 19 år gamle Albertine Weisser.
– Hun er en ung og lovende artist med perlestemme, roser Klungland.
Ellers består SubTrees av trommis og snekker Petter Gordon Jensen og Ravn Revheim som Klungland beskriver som et ubeskrevet blad i jazz/fushion-gitarland.
Når vi skal spille konserter har vi fått med oss atten år unge Jon Rune Førland.
– Han er en strålende bassist som går på musikklinja på Vågsbygd Videregående skole og som vi håper blir med oss videre. Så kort oppsummert består SubTrees av to tenåringer og noen gamlinger på førti, midt i krisa, forklarer Klungland.
Electrorock
Rikard Klungland beskriver musikken deres som electrock eller sort elektronisk rock.
– Inspirasjonen vår er fra god gammeldags tungrock fra 70 – 80-tallet. Men vi er også inspirert av den tidlige elektronicamusikken.
Den hadde mye til felles med rock’n rollen.
– Jeg lager bare musikk når jeg er sur, røper Rikard Klungland. – Hvis jeg lager låter når jeg er i godt humør blir det reggae og det passer best på stranda og ikke i øvelseslokalet, forklarer han.
– Inspirasjonen kommer gjerne av små ting som irriterer, enten hos andre eller hos meg selv. Jeg har mange samtaler med meg selv på kammerset, når jeg lager låter.
Engelsk funker best
– Det må bli engelske tekster. Det er enklere å uttrykke seg på engelsk, og det er det vi har lyttet til gjennom årene. Da vi var tretten så vi på plateomslagene, lyttet til band og leste de engelske tekstene.
– Jeg har også opplevd at mine engelske tekster kan oppfattes på flere måter, sier Klungland og trekker fram som eksempel fra en tekst om å miste jobbe.
En dag ble han takket av en kamerat som var midt i en skilsmisse. Han oppfattet at den teksten var skrevet til ham og takket for at jag hadde laget låt til ham. Debutplata heter "Backyard".
– Det er bakgården det handler om, akkurat som i sangen om Tuppen og Lillemor, flirer Klungland. – Nå rydder vi opp i alt det gamle, rare og ville vi har gjort og blir ferdig med fortiden. Det er garantert førtiårskrisa det handler om.
Rikard Klungland jobber tett med produsent Stein Roger Sordal.
– Sordal er en fantastisk flink musiker og produsent. Vi diskuterer oss gjennom låtene og jeg hører på rådene hans.
– Det er en ganske tung prosess vi går gjennom, før jeg kommer til bandet med låtene og vi kan jobbe videre med dem. Det blir spennende å høre hvordan plata blir tatt imot. Det føles som å være tretten år igjen og klar for sin første kino-date. Det kiler i magen og kjenner jeg er litt bekymret for hvordan mottakelsen blir. Hvis ikke det går bra er jeg klar for å reise til Karibia og fiske hummer, ler Rikard Klungland.
Det er SubTrees «Backyard» som skal musikksnakkes torsdag. Øyvind Nyvoll skal plassere plata på en anmelderskala fra én til ti.
