– Minkhusene må vekk for å gi plass til bringebær og jordbær. Det haster, sier Kristin Heddeland i Øyslebø i Agder.
– Jeg burde begynt i morgen tidlig. Jeg må ha noe å leve av.
Norsk pelsdyrnæring skal legges ned. Det har vært klart i tre år.
Fortsatt kan ikke regjeringen love nye erstatningsregler før tidligst til sommeren. Dermed tør ikke Kristin rive minkhusene.
Hun frykter å tape penger i det endelige pelsdyr-oppgjøret med staten.
– Jeg skjønner at mange detaljer må på plass. Men det burde vært avklart før næringen ble vedtatt nedlagt, mener Kristin Heddeland.
Foto: Kai StokkelandAvlivet 6500 mink
På golvene ligger pelsdotter fra rev. Utenfor ligger en stabel med flatklemte bur.
De lave bølgeblikk-husene er tømt for over 7000 dyr.
Etter nærmere 100 år - og tre generasjoner med pels - skal hun overta og skape noe nytt.
Planen er klar. Blomster i drivhus. Bringebær og jordbær i nye bærtunneller. Honning. Og poteter.
– Jeg har prøvd med en liten blomsterbutikk. Det tok helt av. Det kom folk jeg aldri har sett her i Øyslebø. Det er kjempegøy.
Blomster og bær skal erstatte pels. En prøvesesong med blomstersalg har gitt mersmak.
Foto: PrivatFrykter fire års venting
I 2018 fikk 200 norske pelsdyrgårder klar beskjed. Det er slutt.
Senest innen 2025. En egen forskrift skulle sikre kompensasjon til bøndene.
Men det var enklere sagt enn gjort.
Norges Pelsdyralslag fikk taksert 213 norske pelsdyrgårder og slo fast at næringen kunne gå glipp av 1,4 milliarder kroner.
Etter massiv kritikk havarerte forskriften, og omsider la regjeringen fram et nytt lovforslag i november.
Nå heter det at erstatning skal gi «full kompensasjon» etter reglene som brukes når det offentlige forsyner seg uten eiers samtykke, også kalt ekspropriasjon.
Minkhusene i Øyslebø skal gi plass for bærtuneller til jordbær og bringebær.
Foto: Eirik Damsgaard / NRKHeddeland i Øyslebø har fått gården taksert til over 11 milloner kroner.
Hittil har de utsikter til 5-6 millioner kroner i støtte til riving, rydding, omstilling og kompensasjon etter gammel ordning.
Det er et stykke unna elleve.
– Fortsatt tør ingen si hvordan taksten blir med ny lov. Kan vi fotografere byggene våre og rive dem? Jeg frykter det går enda et år, sier pappa og tidligere pelsdyrbonde Leif Heddeland.
– Gråter i telefonen
I 2020 har det vært mink på 80 norske gårder. 120 familier og gårder har slaktet ned.
Trolig vil nye titalls bønder avslutte innen nyttår.
– Bønder ringer oss og gråter. De vet ikke hva de får i erstatning og har problemer med å komme videre i livet, sier leder i Norges Pelsdyralslag Bertran Trane Skadsem.
Han etterlyser flere føringer i det nye lovforslaget. Bøndene kunne for eksempel fått garantert en viss verdi på skinn, fòrpriser og tidsbruk.
– Ellers risikerer vi mange saker i rettsvesenet. Og da vil dette ta veldig lang tid.
Bestefaren til Leif Heddeland bygde opp gården fra 1930-tallet til en av de største på Sørlandet med over 8000 mink og rev.
Foto: Eirik Damsgaard / NRKKan ikke love
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) kan ikke gi den forsikringen som Pelsdyralslaget etterspør.
– Stortinget har vedtatt erstatninger etter reglene om ekspropriasjon. Det gir mulighet for rettslig skjønn, etter de reglene som gjelder for ekspropriasjon. Det blir grunnlaget for disse erstatningene, sier Bollestad.
Hun har forståelse for at næringen opplever usikkerhet.
– Men det var Stortingets ønske å ha et oppgjør etter disse prinsippene. Derfor trenger vi en ny lov, sier landbruksministeren.
Hun sier at ordningene med penger til omstilling og opprydding består, og at de styres av fylkesmennene.
Hun understreker at pelsdyrbønder som avvikler får utbetalt kompensasjon etter gammel ordning, og vil få etterbetalt dersom ny ordning gir en høyere erstatning.
Så langt er det betalt ut godt over 200 millioner kroner i kompensasjon til avvikling av pelsdyrnæringen.
Statsråden sier det er opp til Stortinget når den nye loven kan tre i kraft. Høringsfristen er 21. januar.
200 pelsdyrbønder får sin nye lov på plass tidligst sommeren 2021.
