Vet du hva påskeuttrykkene betyr?

Påske har satt mange avtrykk i språket vårt. Hva er påskesmell og påskekjerring?

Sprengstoff til salutt

Ved å fyre av ei salve påskeaften kunne man verne seg mot hekser og annet trollpakk som ifølge folketroen var ekstra farlige og aktive denne kvelden. (ill.foto)

Foto: Mari Langva / NRK

Mange av påskeuttrykkene kan knyttes til gammel folketro og frykt for hekser og annet trollpakk, ifølge Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

«Påskekjerring» er et av dem. Ei trollkjerring som rider i luften påskenatten. I Østfold har de uttrykket å skyte eller skremme påskekjerringa. Påskeaften gikk man ut og løste skudd for å skremme vekk onde ånder.

– Vi ser det også i språket vårt i ordet påskeskudd og påskesmell. Man laget et stort smell for å skremme vekk heksene eller vettene, sier Wetås.

Også salt kunne få magisk kraft. Ifølge folketroen la man salt på peishylla ved påsketider. «Påskesaltet» ga man til dyrene for å verne dem når de om våren ble sluppet på marken.

– Påskesaltet finner vi i uttrykket «Julemalt og påskesalt går overalt». Julemaltet, som man brygget øl på, og påskesaltet fikk begge magisk kraft og vernet dyrene mot vetter og troll, sier Wetås.

Åse Wetås

Åse Wetås forteller at det er mange lokale påsketradisjoner. I Vestfold kan man «gå i Påskeås», da går man opp på en høy topp for å se på soloppgangen 1. påskedag. Og i Lom og Vågå kan man kle seg ut å gå fra hus til hus for moro i påska som en «Påsketrane».

Foto: Svein Arne Orvik / NRK

Påskehare av nyere dato

Påskeharen er en hare eller harelignende dyr som legger påskeegg. En gammel tradisjon i store deler av Europa, men ganske ny i Norge.

Det finnes flere forklaringer på dens opphav, ifølge Wetås.

– En forestilling knyttes til gresk mytologi og haren «Lepus» som i utgangspunktet var en fugl, men forvandlet seg til hare for å verne seg mot kjempen «Orion». En gang i året fikk haren være en fugl og legge egg. Eggene kom i alle regnbuens farger, og derfra kommer tradisjonen å male egg i mange farger.

påskeegg

Dekorerte egg er mye eldre enn påsken, og både egg og harer er gamle fruktbarhetssymboler.

Foto: Espen Bierud

«Nå står ikke verden til påske»

Et uttrykk vi bruker om noe uventet, noe vi overhodet ikke hadde forutsett. Ofte sies det i en spøkefull tone, men hvor man legger til grunn at verdens undergang er nær.

– Når uttrykket dukket opp er usikkert, men det må åpenbart knyttes til forhold som har skjedd etter kristningen av Norge. Uttrykket finnes i ulike varianter i dialektene, og det tyder på at det har vært her lenge og vært mye brukt.

Et annet uttrykk som har ordet påske i seg, og som heller ikke er knyttet til påskehøytiden er «Jula varer helt til påske». Det dukker derimot opp i en julesang.

– Den julesangen deler vi med både svenskene og danskene. Uttrykket er en del av den felles skandinaviske tradisjonen.

At jula varer til påske høres umiddelbart rart ut. En variant av uttrykket finnes i Ivar Aasens «Norske ordsprog» (1856). Der heter det at «Ein skal så halde jul at ein hev noko til påske», ifølge Wetås.

– Den varianten tyder på en formaning om at man skal rasjonere mat og dyrefor slik at ikke alt er oppbrukt når man kommer så langt ut på våren at påska kommer.

Visste du at ...

  • Ordet påske opprinnelig er hebraisk og betyr «gå forbi»?
  • Palmesøndag feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da han ble hyllet med palmegreiner
  • Skjærtorsdag er en dag som minner om at Jesus innstiftet nattverden og vasket føttene til disiplene sine.
  • Langfredag minner om Jesu død på korset.
  • Den stille uke er betegnelsen på uken mellom palmesøndag og påskedag.
  • Påskeaften ble feiret som våkenatt til søndag morgen. Ble markert med lys i og utenfor kirkene, som eg tegn på at «Kristus er verdens lys».
  • Påskedag er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde.
  • Påskekrim er et særnorsk fenomen. Knyttes ofte til utgivelsen av spenningsromanen «Bergenstoget plyndret inat», som kom ut i 1923. Forlaget markedsførte boka i aviser med en annonse som fikk det til å se ut som toget virkelig var plyndret.
  • Påskelam er et symbol på påskens budskap, nemlig at Jesus ble ofret som et uskyldig lam. Lammet er det eldste påskesymbolet, og tradisjonelt ofret jødene i førkristen tid lam i påsken og spiste påskemåltid med lam.
  • Påskelilje er en løkplante i narsissfamilien. Påskeliljen blomstrer i april-mai. I Norge har vi tatt den til oss som påskens spesielle blomst.
  • Påskekyllinger knyttes også til påsken. Tidlig på våren legger hønene mange egg. Kyllingene er et slags symbol på våren og det nye livet. I påsken er også kyllingen et symbol på Jesu oppstandelse. Kyllingen bryter ut av skallet slik som Jesus brøt ut fra graven.

Kilder: Språkrådet og Store norske leksikon