Overlege: – Alle over 65 bør screenes for hjerteflimmer

Hvert år rammes over 12 000 nordmenn av hjerneslag, og folk med hjerteflimmer har fem ganger høyere risiko. Nå kan en nyutviklet sensor gjøre undersøkelse av hjertet mye enklere.

Jarle Jortveit

Overlege Jarle Jortveit mener mange hjerneslag kunne vært unngått dersom hjerteflimmer var oppdaget i forkant.

Foto: Hilde Skarvøy Gjestland / NRK

50.000 nordmenn har hjerteflimmer uten å vite om det, sier seksjonsoverlege Jarle Jortveit ved Sørlandet sykehus i Arendal.

Hjerteflimmer er rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre. Hver dag får 8-10 nordmenn hjerneslag på grunn av hjerteflimmer.

Jortveit mener det må må igang et nasjonalt screeningprogram for alle over 65 år for å forebygge hjerneslag.

Rune Fensli

Professor Rune Fensli viser frem den lille måleren for hjemmebruk, som kan bli godkjent neste år. Det vil gjøre det svært enkelt for folk å sjekke selv om de går med hjerteflimmer, mener han.

Foto: Anne Wirsching / NRK

– Det er en internasjonal anbefaling. Spesielt de med risikofaktorer som høyt blodtrykk, og tidligere hjerte- og karsykdommer. De bør screenes for å se om de har skjult hjerteflimmer.

I Norge er det 800.000 nordmenn over 65 år. Hjerneslag koster det norske samfunnet rundt åtte milliarder kroner hvert år.

– For de som får hjerneslag, er det ofte katastrofe, sier Jortveit.

Ny sensor kan åpne for screening av hjerteflimmer.

Gjør masse-screening mulig

Forslaget om et screening-program har tidligere kommet fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Nå gjør en nyutviklet sensor fra e-helsesenteret ved Universitetet i Agder et slikt screening-program mulig:

– Dette er en teknologi som er egnet for å gjøre en screening av en befolkning. Denne måleenheten er enkel å bruke, for å se om du har flimmer eller ikke, sier professor Rune Fensli, ved senter for e-helse ved universitetet.

Sensoren er utviklet av universitetet i samarbeid med en rekke sørlandsbedrifter, og kan være på markedet i 2019. Den skiller seg fra måleproduktet som brukes i dag, der pasienten må ha på et belte med ledninger koblet til brystet.

Får resultatet med en gang

– Med denne nye får du fordelen av at du der og da kan lese av om du har hjerteflimmer. Med dagens utstyr må det leveres til sykehuset og leses av der, sier Fensli.

I dag må pasienter gjerne bruke en hel dag både når apparatet skal hentes og leveres. I tillegg går det noen dager før sykehuset kan komme med resultatet.

Frykter sykeliggjøring

Siri Forsmo, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, er ikke overbevist om at obligatorisk screening er det riktige:

– Jeg er skeptisk til denne formen for masseundersøkelser av mennesker, der de fleste er friske for tilstanden. Ofte vil det «dukke opp» et eller annet som helsevesenet da er pliktige til å følge opp.

Siri Forsmo

Siri Forsmo, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, er skeptisk til denne formen for masseundersøkelser av mennesker.

Foto: NTNU

I dag screenes kvinner over en viss alder for brystkreft og livmorhalskreft. Tarmkreftscreening er på vei inn. Forsmo er skeptisk til for mye forebyggende helsehjelp:

– Vi skaper flere pasienter. Det er ikke uendelige ressurser i helsetjenesten, og da er det noen andre som får mindre.

Rettelse: I denne artikkelen stod det først "Hvert år rammes over 15 000 nordmenn av hjerneslag". Det refereres her til tall fra 2010. Oppdaterte tall fra Helsedirektoratet, som også er offisielle tall og bygger på blant annet statistikk fra Norsk hjerneslagregister, viser at ca. 12 000 rammes av hjerneslag per år.