– Bor man i et hjem hvor mor eller far har gjort forsøk på å ta livet sitt, har det sannsynligvis ikke vært så bra i det hjemmet de siste dagene. Selv om vi ikke ser barnet, melder vi bekymring, sier Unni Mette Stamnes Köpp.
Hun er barnelege og leder prosjektet for «Barn under radaren» ved Sørlandet sykehus.
Prosjektet handler om å oppdage sårbare barn tidlig, gjennom sårbare voksne.
Det kan være barn som lever sammen med voksne med alvorlig rus eller psykiatri. Hjem hvor en voksen har forsøkt å ta livet sitt. Eller hvor man mistenker partnervold.
– Tidligere har man funnet disse barna på et alt for sent tidspunkt. Når barna selv har blitt symptombærere, forteller Köpp.
For i mange år har fokuset i stor grad vært på dem som møter barna. Som barnetjenester, skoler og barnehager.
– Gjennom dette prosjektet finner vi sårbare barn tidligere.
– Hjelper meg å plassere magefølelsen
Ideen er hentet fra «The Hague protocol». Systemet som ble tatt i bruk i Nederland for mange år siden.
En sjekkliste med cirka 20 spørsmål brukes for å avgjøre om en bekymringsmelding skal sendes til barnevernet. Nå er Sørlandet sykehus de første i Norge som tester metoden.
Både ambulansetjenesten, akuttmottakene og alle ambulante akutt-team bruker sjekklista.
– Den hjelper meg med å plassere magefølelsen, eller opplevelsen av at «her er det noe som ikke stemmer», sier Karen Hertzberg Andersen.
Som ambulansearbeider får hun ofte et unikt innblikk i folks hjem.
– Kanskje er det en akutt situasjon, uten tid eller rom for å kamuflere hvordan barna har det.
Hun synes sjekklista er betryggende og til stor hjelp i jobben.
– Den har hjulpet oss til å kunne stole på systemet. At det ikke er en taushetsplikt, men en meldeplikt som helsepersonell. Det har det vært stor usikkerhet om opp igjennom.
Åttedobling av meldinger til barnevernet
Metoden har ført til en åttedobling av bekymringsmeldinger til barnevernet.
Tilbakemeldingene fra barnevernet er at de aller fleste meldingene er reelle.
Forskning fra Nederland viser at tre av fire meldinger fra helsepersonell gjelder familier som barnevernet ikke visste om fra før.
Den viser også at barnevernstjenesten kunne bekrefte mishandling eller alvorlig omsorgssvikt i ni av ti tilfeller som ble meldt.
I Norge har flere meldt interesse etter å ha sett resultatene av prosjektet på Sørlandet. Henvendelsene har kommet fra helsestasjoner, andre helseforetak, legevakter og politiet.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad vurderer å bevilge nasjonale midler slik at flere kan ta systemet i bruk.
– Vi sliter med å finne de sårbare barna som blir utsatt for vold og overgrep. Altfor mange blir ikke oppdaget. Hvis man nå har funnet en god metode, må dette ut til resten av landet.
– Vi ønsker å hjelpe
Prosjektleder Stamnes Köpp har jobbet med barn i mer enn 20 år. Hun vet av erfaring at de ofte treffer sårbare barn på et sent tidspunkt.
– Vi ønsker å hjelpe voksne og barn som bor i dette miljøet så tidlig som mulig.
Mange av de ansatte i prosjektet sier at pasienter kan bli lettet og takke dem for at de melder.
Og ikke alle saker er nødvendigvis så alvorlige, ifølge ambulansearbeider Hertzberg Andersen.
– Det trenger ikke være misbruk eller overgrep. Men det er mange ting barn ikke skal oppleve, som vi må beskytte dem mot.