Nå får nedlastere hjemmebesøk av politiet

Hopp til innhold

Agder-politiet øker innsatsen for å avdekke seksuelle overgrep mot barn og har allerede pågrepet tre-fire personer.

Fra 26. januar til 26. februar i år avdekket politiet at det ble det lastet ned eller delt overgrepsmateriale av barn fra 115 unike ip-adresser i Agder, 71 i vest og 44 i aust.

– Det store omfanget gjør at det er umulig å etterforske alle sakene fullt ut. Innehavere av disse ip-adressene kan derfor regne med at politiet kommer til å oppsøke dem, sier Gordon Petterson, leder av felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Agder politidistrikt til NRK.

Han håper dette vil virke forebyggende.

– Vi vet fra forskning at overgripere gjerne utvikler seg fra å være en nedlaster til å bli en overgriper. Hvis vi kan stoppe dem på et tidlig tidspunkt håper vi at det kan ha en forebyggende effekt, sier han.

Operasjon Dark Room blir det høyest prioriterte området for Agder-politiet i 2018. Mellom 15 og 20 medarbeidere har siden nyttår jobbet på fulltid med å kartlegge og avdekke overgripere i Agder-fylkene.

I fjerde etasje på politihuset har de et eget rom hvor arbeidet pågår. Her sitter blant annet taktiske etterforskningsledere, analytikere, etterforskere med kompetanse og erfaring fra seksuelle overgrep og etterforskere fra de ulike driftsenhetene i politidistriktet.

– Formålet med prosjektet er å avdekke og stanse pågående overgrep mot barn. Vi har gjort mye god etterforskning tidligere, men har ikke vært flinke nok til å avdekke overgrep som ikke blir varslet, innrømmer Petterson.

Tidligere har etterforskningen vært mer tilfeldig. Spesialiseringen nå vil ifølge politiet føre til at flere saker vil rulles opp.

– Svært bekymringsfullt

Prosjektet Operasjon Dark Room skal vare ut 2019. Arbeidet vil deretter danne grunnlag for hvordan det jobbes videre på feltet. I forkant er det gjort et grundig etterretningsarbeid. Politiet har det siste året arbeidet med å skaffe kunnskap om hvor mange og hvem som laster ned og deler overgrepsmateriale av barn på Agder. Resultatet var alarmerende.

– Etterretningsrapporten viste at det er mange som laster ned og deler overgrepsmateriale. Antallet var så stort at vi ser på det som svært bekymringsfullt, sier Petterson.

Les mer: Overgrepssaker mot barn økte med 139 prosent
Les mer: Dark Room: Småbarnsfar dømt til fengsel

Fantasien strekker ikke til

Prosjektleder for Operasjon Dark Room Agder, Thor Atle Pedersen, forteller at de allerede har gjort flere pågripelser.

– Det er skremmende å få innblikk i denne typen kriminalitet. Det er slik at fantasien ikke strekker til. Motivasjonen er at vi har mulighet til å redde barn ut av vanskelige situasjoner. Det er det som driver oss. Så selv om vi må se på tøffe ting, føler vi at det vi holder på med er veldig verdifullt, sier Pedersen.

De har brukt god tid på å velge ut personer til teamet. Dette fordi de vil bygge robuste tjenestemenn som leverer god kvalitet over tid.

– Vi har gitt dem den kompetansen vi mener er nødvendig og samarbeider med bedriftshelsetjenesten og et lokalt psykologfirma som har god kunnskap om sekundærtraumatisering.

Sekundærtraumatisering innebærer traumatisering som følge av påvirkning over tid av andres historier.

Etterforskerne jobber nå med å prioritere de rette sakene. De har allerede, etter få ukers arbeid, mange saker hvor de kan starte etterforskning.

– Vi prioriterer de sakene hvor det er fare for at barn er utsatt for overgrep. Å få reddet barn ut av overgrepssituasjoner er det viktigste, sier han.

– Hvem er disse nedlasterne og overgriperne?

– Det er hvermannsen. Det er mennesker som du ikke ville trodd at gjorde slikt. Det kan være din nærmeste nabo eller hvem som helst. Vi har personer i materialet som har tilgang på barn og som er helt ukjente for politiet fra før av. Det er noe av det som gjør det krevende, sier Pedersen.

Huskeliste på veggen

En av etterforskerne som jobber på prosjektet er Kristina Bergane. I et hjørne av rommet sitter hun foran en pc med to skjermer.

På veggen bak henne er det skrevet ord som «Lolita= ung jente», «Yo= Years old» og «Mlp=My little pony» med rød skrift på en hvit tavle.

– Dette er ord som nedlasterne bruker for å lettere finne overgrepsmateriale. Det er en huskeliste vi brukte da vi var ferske her, forklarer Kristina Bergane som kun har jobbet seks uker med Operasjon Dark Room. Hun var tidligere stasjonert ved Bygland lensmannskontor, men er en av flere ansatte som har byttet tjenestested for jobbe med prosjektet.

– Hva holder du på med nå?

– Jeg jobber med en sak om en far som mistenkes for overgrep mot sin egen datter. Vi mistenker også at overgrepsbildene er delt over nett. Nå går jeg gjennom bilder, ser på sosiale medier og sjekker chatlogger i forhold til denne mannen, sier Bergane.

– Hvordan er det å jobbe med så tøffe ting?

– Det er overveldende, men først og fremst veldig motiverende. Jeg har aldri vært borti dette før. Det er tungt å se grove overgrepsbilder av små barn, og å se barn som lider. Heldigvis er vi en god gjeng her som det går an å snakke med når du ser stygge ting. Vi får også oppfølging av psykolog, sier Kristina Bergane.