Ønsker ny rettssak for døtrene som ble drept i Baneheia

– Stine og Lena måtte orke det. De ble brutalt voldtatt. De ble brutalt drept. De måtte orke det. Og da skal vi mammaer orke det.

Det sier Ada Sofie Austegard i det første intervjuet etter at Baneheia-saken ble gjenåpnet.

Hun stiller opp sammen med Klara Sløgedal.

Døtrene deres ble drept i Baneheia 19. mai 2000.

Et sjokk

Viggo Kristiansen har i alle år hevdet at han ble uskyldig dømt til forvaring i 21 år.

I forrige uke ble det bestemt at han får gjenåpnet saken.

– Det var et sjokk. Vi har ønsket ro rundt saken, men nå føler jeg faktisk at det viktig at det blir en ny rettssak, sier Sløgedal:

– Alle de fæle detaljene vil komme opp igjen, men det får vi tåle.

Mødrene fulgte de seks uker lange rettssakene i byretten i 2001 og lagmannsretten i 2002.

Nå forbereder de seg igjen på tunge dager på tilhørerbenken, for begge vil også være til stede i en ny rettssak.

– Vi har ikke noe annet valg. Vi må tåle det, sier Austegard.

Påtalemyndigheten har nå til vurdering om de skal gå inn for frifinnelse og løslatelse av Kristiansen – eller gå til ny rettssak om drapene i Baneheia.

• Les også: Vil fortelle samme historie om Baneheia på nytt

Savner motsvar

Baneheia-saken har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det er laget podkast, skrevet bok om prosessen mot Kristiansen, og det går nå en dokumentarserie på TV.

Mødrene mener omtalen de siste årene har vært ensidig og ubalansert.

De synes det er tungt å stille opp selv. De savner en tydeligere stemme fra påtalemyndigheten.

– Jeg skulle ønske at statsadvokaten var mer på, og hadde gått ut på en kortfattet og saklig måte og tilbakeviste helt klare feil som har blitt en sannhet, sier Austegard.

– Når Viggo og hans støttespillere er gitt en mikrofon som har skapt et så ubalansert bilde i media, blir vi nødt til å reagere, sier Sløgedal.

De mener hovedproblemet er alle opplysninger som er utelatt i omtalen av saken, og frykter konsekvensen av det.

– Det er sterkt bekymringsfullt. Det er mange som er skråsikre på at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt, men der har vi en annen oppfatning, sier Austegard.

– Bevisst valg om å ligge lavt i media

Saken håndteres av statsadvokaten i Agder, som tidlig tok et bevisst valg ved å ligge lavt i media.

– Baneheia-saken er svært tragisk for mange. Det ville vært vanskelig å kommentere bevis og nye opplysninger uten å trekke inn vekten av mange andre foreliggende bevis i saken, sier statsadvokat Erik Erland Holmen.

Han sier at Baneheia-saken er så omfattende, at påtalemyndigheten ville hatt problemer med å få ut god informasjon:

– For å få fram vårt syn rundt det totale beviset, måtte vi nærmest ha forhåndsprosedert saken i media før avgjørelsen i kommisjonen, og det er ikke riktig av oss.

Forhåndsfrifinnelse i media

Mødrene mener det er nødvendig med en ny rettssak for å belyse saken godt.

– Da vil vi få fram de faktaene som har blitt utelatt av media. Så håper jeg det norske folk får se hvilke momenter som er bevisst eller ubevisst utelatt, sier Austegard.

Hun understreker:

– Jeg er opptatt av at man ikke skal forhåndsdømme, men heller ikke forhåndsfrifinne.

Hun mener det ikke lenger handler om journalistikk, men underholdning.

– Det har vært forferdelig vanskelig å ikke gå ut og si noe, men det er ikke vår oppgave. Vi er mammaer oppi dette, sier Austegard.

Hun mener de ville ha kommet til kort, fordi det er bygd et apparat rundt forsvaret av Viggo Kristiansen:

– Det består av journalister, mennesker som er gode retorisk og står veldig på. Det ser vi resultatet av. Det er ingen som har hatt en like sterk røst på vår side.

– Det er forferdelig hvis vi som foreldre må inn i underholdningsbransjen for å få belyst alle sider av saken. Det ønsker ingen av oss.

Begge håper på en ny dom, så ro om saken.

– Det handler ikke om oss. Det handler om rettssikkerheten til våre to jenter, sier Ada Sofie Austegard.

– Vi har tro på rettsapparatet, sier Klara Sløgedal.

– Ingen er mer forhåndsdømt av media enn Viggo

Arvid Sjødin, Viggo Kristiansens advokat, sier at knapt noen har vært mer utsatt for ensidig fordømmende media enn Kristiansen.

– Hvis det er noen som er forhåndsdømt i denne saken, så er det Viggo Kristiansen. Og dette har foregått helt opp til ny tid.

Han legger til at også Viggo Kristiansen ser fram til en ny behandling av saken.

– Faktum er at det viser seg at DNA-beviset som ble brukt for å dømme ikke står seg. Det styrker verdien av telebeviset som utelukker Viggo Kristiansen som gjerningsmann. Samtidig er dette i helt i samsvar med Kristiansens egen forklaring. Når synet på disse bevisene nå endres, så gjør det også at troverdigheten til Jan Helge Andersens forklaring ytterligere pulveriseres, sier Sjødin.

– Realiteten er ikke ensidig

Forfatter Bjørn Olav Jahr sier at realiteten ikke er ubalansert, slik de pårørende påstår.

– Jeg forstår at dette er en tøff tid for jentenes pårørende. Den virkeligheten de alltid er blitt presentert, ser ut til å være dramatisk annerledes. Ut fra et slikt perspektiv kan jeg også forstå at de nå føler at medieomtalen av Baneheia-saken blir både ensidig og ubalansert. Men realiteten er at det er den absolutt ikke, sier Jahr.

Han mener mange medier ensidig gjengir påtalemyndighetens argumenter for Kristiansens skyld.

– Resultatet av dette har vært – slik jeg ser det – at NRK og andre fortsatt bedriver en agendapreget journalistikk, der statsadvokatenes moduskandidatargumenter og stråmannsargumenter som at Viggo Kristiansen ikke meldte seg for å lete etter jentene, blåses opp. Mens de viktigste bevisene – DNA, Andersens forklaringer og Kristiansens mobilbevis, tones ned, bortforklares eller tåkelegges, sier den prisbelønte journalisten.

Han mener tvert imot at han er blitt møtt med mange motspørsmål fra media underveis.

– Det hevdes at hovedproblemet i saken er «alle opplysninger som er utelatt». Men hva er det som er utelatt? Dette er påstand som ikke blir sannere selv om den repeteres. For egen del har jeg aldri erfart at noen har vært et mikrofonstativ for meg. Jeg har tvert imot alltid blitt møtt med kritiske spørsmål, og det er bra, legger han til.

– Handler om rettsikkerheten

Espen Skoland, ansvarlig redaktør for TVNorge og operativ leder for Discovery i Norge, sier til NRK at han har stor forståelse for at det er vanskelig for de pårørende at saken kommer opp igjen, men at det bør være i alles interesse at saken blir behandet i tråd med grunnleggende strafferettslige prinsipper.

– Det er pressens oppgave å stille nødvendige og vanskelige spørsmål. Det gjelder ikke minst i alvorlige og grusomme saker som Baneheia-saken. Dette handler om rettsikkerheten til en mann som har sonet 20 år av sitt liv, og som kanskje er uriktig dømt, sier han.

Skoland sier at de i dokumentarserien om Baneheia-saken har gjort en grundig, selvstendig journalistisk gjennomgang av etterforskningen og bevisgrunnlaget for dommene.

Han sier det er uklart hvilken informasjon de pårørende mener er utelatt.

– Og har fokusert på bevisene som knytter Viggo Kristiansen til åstedet eller handlingene. Vi har gått grundig gjennom argumentasjonen fra påtalemyndigheten og kritikerne av dommen, og har både tatt med de sentrale momentene som tyder på at dommen er riktig og de som tyder på at den er uriktig. Vi har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet. Det er ikke klart for oss hvilken informasjon de pårørende mener er utelatt, sier Skoland.

– Dersom det er noen som skal kritiseres for ikke å bidra til å belyse saken, er det påtalemyndigheten og politifolk. Enkelte av disse politilederne har hatt en rolle i stiftelsen til Austegard i etterkant. Men de har konsekvent nektet å uttale seg i denne saken, sier Skoland.