NRK Meny
Normal

– Det er den som truer som skal straffes, ikke offeret

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp), mener omvendt voldsalarm bør tas i bruk i langt større grad enn det gjøres i dag.

Fotlenke

Siden 2013 har 12 personer i Norge fått en dom som innebærer å bære en elektronisk enhet som gjør det mulig å overvåke bevegelsene deres.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Siden ordningen med omvendt voldsalarm ble innført i 2013, har 12 personer blitt dømt til å gå med dette. Det synes Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp), ikke er godt nok. Han mener det er den som truer som skal straffes, ikke offeret.

– Ved bruk av omvendt voldsalarm er det den som utøver vold og trusler som pålegges å bære alarmenheten, og som får begrenset sin bevegelsesfrihet. Offeret kan leve i frihet. Derfor bør vi i langt større grad ta i bruk omvendt voldsalarm, sier han.

– Har et regelverk som legger til rette

Omvendt voldsalarm kan tas i bruk som straff etter en lovovertredelse. Om det er mistanke om at den dømte kan komme til å utøve vold, kan personen bli utstyrt med en elektronisk enhet som en fotlenke.

Denne overvåkes av politiet, som kan følge personens bevegelser på et elektronisk kart. Dersom personen går inn i et område hvor han eller hun ikke har lov til å være, vil det gå en alarm. Da vil politiet varsle den voldsutsatte og gå til pågripelse av den dømte.

Amundsen mener alt ligger til rette for at ordningen kan benyttes langt oftere enn det som blir gjort i dag.

– Vi har allerede et regelverk som legger til rette for mer bruk av omvendt voldsalarm, men det er noe domstolene må ta stilling til, sier han.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Foto: Olav Heggø / Fotovisjon

Vil åpne for flere muligheter

Ifølge Amundsen er Justisdepartementet i ferd med å utrede muligheten for å åpne for bruk av omvendt voldsalarm når det ilegges besøksforbud. Han mener det vil gjøre ordningen lettere tilgjengelig som beskyttelsestiltak, samt være med på å senke terskelen for bruk av dette.

Uansett synes han det er viktig at påtalemyndigheten benytter seg av muligheten som ligger der i dag.

‒ I departementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2017, har vi på nytt minnet om viktigheten av å legge til rette for bruk av omvendt voldsalarm. Politidistriktene har også fått tilsendt informasjon og har blitt orientert i en rekke sammenhenger, sier han.

Amundsen påpeker også at tekniske løsninger og juridiske problemstillinger i forbindelse med dette, har blitt presentert på samlinger for påtaleledere, familievoldsetterforskere og familievoldskoordinatorer.

Omvendt voldsalarm for voldsutøvere

En elektronisk fotlenke gjør at det utløses en alarm dersom den dømte går inn i et område han eller hun har ikke får bevege seg i.

Foto: NRK

Ønsker alarmer umiddelbart etter en voldsutøvelse

Familievoldskoordinator i Agder politidistrikt, Einar Skarpeid, deler justisministerens syn på saken. Han mener politiet bør bli flinkere til å be om å få ta i bruk omvendt voldsalarm. Selv ønsker han bruk av slikt utstyr umiddelbart etter voldsutøvelse, fordi han mener det er den farligste fasen.

I Agder politidistrikt er det bare to personer som så langt har blitt dømt til å gå med omvendt voldsalarm. I dag går fem personer i Norge rundt med elektronisk fotlenke etter å ha fått en dom for bruk av vold.

Einar Skarpeid, Randesund politistasjon

Familievoldskoordinator i Agder politidistrikt, Einar Skarpeid, sier at det ofte tar tid før sakene som omhandler vold kommer for retten. Derfor ønsker han bruk av omvendt voldsalarm umiddelbart etter en slik hendelse.

Foto: Geir Ingar Egeland / NRK