Vil forske på selvmord uten at etterlatte vet om det

Sørlandet sykehus vil i gang med omfattende forskning om selvmord uten samtykke fra de etterlatte. Dette er omstridt og en av grunnene til at prosjektet foreløpig ikke er godkjent.

Sørlandet sykehus Kristiansand

Sørlandet sykehus vil forske på nærmere 300 selvmord.

Foto: Per-Kåre Sandbakk

Psykiatrisk sykehusavdeling ved Sørlandet sykehus ønsker å forske på nærmere 300 selvmord som er begått i begge Agder-fylkene i årene 2003 til 2012.

Forskningsprosjektet må godkjennes i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Denne komiteen mener at kvaliteten på denne studien kan være for dårlig, og har bedt om en nærmere beskrivelse før de kan si ja eller nei til prosjektet.

Det går fram av et brev fra komiteen til Sørlandet sykehus.

Innsamling uten samtykke

Komiteen er blant annet skeptisk til ønsket om å samle inn opplysninger om selvmordene uten samtykke fra de pårørende.

«Det er snakk om en betydelig mengde sensitive opplysninger fra pasientjournalene», heter det i brevet fra professor Finn Wisløff.

Han ønsker ikke å utdype saken og sier til NRK at komiteen aldri kommenterer et slikt svarbrev til mediene.

REK betegner prosjektet som utfordrende, og viser til at helseforskningsloven er klar på at unntak fra kravet om samtykke bare kan skje dersom forskningen er av vesentlig interesse for samfunnet, samt at deltakerne er ivaretatt.

Fordel å involvere pårørende

Lars Mehlum

Professor Lars Mehlum er leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Foto: NSSF

Professor Lars Mehlum leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Han mener det ligger mange fordeler i å inkludere etterlatte som sitter på mye informasjon i disse sakene.

– De etterlatte kan fortelle mye om hva som skjedde i alle de timene og dagene personen ikke var i kontakt med en behandler. De kan fortelle historien om hva som skjedde lenge før pasienten ble syk, og de kan fortelle ting som sier noe om hvorfor det gikk som det gikk. De kan også fortelle hva som eventuelt sviktet i behandlingen, sier Mehlum til NRK.

– Er det greit å forske på disse sakene uten samtykke fra de etterlatte og at de etterlatte er informert om at det foregår en slik forskning?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det kan være at etterlatte ikke har vært så involvert, kanskje ikke kjenner dødsårsak og ikke kjenner en del av forholdene. Spørsmålet om samtykke må veis opp mot hensynet til de etterlatte, sier han.

Kan droppe etterlatte

Mehlum mener det også kan være gode grunner til å la være å gå via pårørende, som kan ha sterke motforestillinger på forskning rundt avdødes historie.

– Det kan være en god ide å la være å innhente samtykke av praktiske grunner, eller fordi det har gått lang tid siden selvmordet. Det kan være mer å rippe opp i og forstyrre folk mer enn at det vil være til hjelp for dem.

Flere andre fagfolk sier til NRK at det er argumenter både for og imot å opplyse pårørende, men ønsker ikke å kommentere et prosjekt de ikke kjenner.

Organisasjonen Leve foretrekker forskning med stor åpenhet og involvering.

– Jeg synes de bør ha samtykke fra etterlatte for å forske på disse selvmordene. De vi er i kontakt med er mer eller mindre åpne om selvmord, sier leder av Leve i Vest-Agder Helge Sørvang.

Viktig forskning

Lars Mehlum, som er blant landets fremste fagfolk på selvmord, mener det er svært viktig å forske mer på dette.

– Vi trenger å vite mer om hva som kjennetegner personer som tar livet sitt. Det kan være ganske forskjellig over tid, mellom institusjoner, steder i landet og mellom grupper i befolkningen. Det kan være forskjeller i kjønn, alder og etnisk bakgrunn, sier Mehlum.

Han kjenner ikke prosjektet på Sørlandet, men vil følge prosjektet med spenning, fordi dette er et stort prosjekt i nasjonal sammenheng.

Målet med forskningen er å se etter likhetstrekk ved selvmord på Sørlandet, men REK-komiteen mener det er uklart hva som faktisk skal undersøkes, og hva som er nytteverdien av prosjektet.

Sørlandet sykehus ønsker ikke å kommentere forskningsprosjektet før det er godkjent eller endelig avvist.

Prosjektleder Vegard Haaland ved Psykiatrisk sykehusavdeling sier han vil være åpen for å snakke om prosjektet når tiden er inne.

Han opplyser at de nå skriver en enda mer detaljert prosjektbeskrivelse, slik komiteen etterlyser.

Han håper at den utfyllende prosjektbeskrivelsen kan behandles av REK tidlig i juni.