NRK Meny
Normal

– Kan bli utfordrende for eldre i distriktene

Et nytt nasjonalt senter i Kristiansand skal ta imot tusener av meldinger fra trygghetsalarmer landet rundt. En utfordring er at brukerne må ha mobildekning for å nå frem.

Flere titusen med trygghetsalarm over hele landet vil få hjelp fra ett og samme sted i en nødsituasjon. Denne uka ble det kjent at tjenesten blir sentralisert til Kristiansand, og det kan by på både fordeler og ulemper.

Fra og med 2016 får alle kommuner i landet tilbud om å koble seg opp til en responstjeneste som skal drives fra Kristiansand, skriver Helsedirektoratet på sine hjemmesider.

Roger Nodeland

Prosjektleder for etableringen av det nye, nasjonale responssenteret for trygghetsalarmer, Roger Nodeland.

Foto: Nina Eilertsen/NRK

– De vil kunne få en sikrere tjeneste enn det kommunen kanskje hadde klart å etablere selv. Det vil gi en bedre arbeidshverdag for dem som jobber ute og det vil kunne gi en bedre tjeneste for brukerne, sier prosjektleder Roger Nodeland.

Kan bli utfordrende

Selv om senteret skal gjøre det enklere og bedre for kommuner, kan det også by på utfordringer.

Ragnhild Bendiksen

Kommunalsjef for helse og omsorg i Vennesla Ragnhild Bendiksen.

Foto: Nina Eilertsen/NRK

– Man trenger mobildekning for å kunne komme i kontakt med senteret. Dermed er brukere som ikke bor i sentrale strøk utsatt, sier kommunalsjef for helse og omsorg i Vennesla Ragnhild Bendiksen.

Hun gleder seg uansett til å prøve det nye systemet.

– Jeg sikker på at mange kommer til å synes dette er en god ordning, men det er utfordringer knyttet til senteret, sier Bendiksen.

Kan konsentrere seg om å hjelpe

I dag er det den enkelte kommune som har ansvar for oppkall fra trygghetsalarmer. Når noen trykker på knappen, går signalet via en sentral og sendes videre til hjemmetjenesten i den aktuelle kommunen.

Liv Solveig Torsøe

Tjenesteleder i Virksomhet for behandling og rehabilitering i Kristiansand, Liv Solveig Torsøe.

Foto: Nina Eilertsen/NRK

– Jeg får en oppringing på min mobiltelefon der det står trygghetsalarm. Når jeg ringer tilbake kan jeg snakke med brukeren via en boks med en høyttaler. På den måten finner jeg ut hva brukeren trenger hjelp til, sier tjenesteleder i Virksomhet for behandling og rehabilitering i Kristiansand, Liv Solveig Torsøe.

Det er disse samtalene den enkelte kommune nå kan overlate til responssentralen i Kristiansand.

– Må ha faglig bakgrunn

Torsøe er ikke bekymret for at andre enn den lokale hjemmetjenesten skal ta over noe av jobben som ligger lokalt i dag.

– Akkurat hvem som tar imot anropet, tror jeg ikke betyr så mye. Men det er viktig at de er gode til å kommunisere.

– Må de som tar imot disse oppkallene være fagpersoner?

– De må ha en faglig bakgrunn. De må ha kompetanse til å vurdere om situasjonen er alvorlig eller ikke, og de må være gode til å snakke med folk i vanskelige situasjoner.

– En livskritisk tjeneste

Arbeidet med å finne ut hvordan alt skal organiseres er i gang, men det er mye som skal på plass før det nye systemet kan settes ut i livet.

– Det er en stor, omfattende og krevende oppgave fordi det er en livskritisk tjeneste. Dette skal virke 24 timer i døgnet, året rundt, sier Nodeland.

– Hvor mange trygghetsalarmer vil det være mulig for dere å betjene?

– Det er veldig vanskelig å svare på nå, men det kan være flere titusener alarmer.

Bare i Kristiansand kommune er det 1700 som bruker trygghetsalarm.