Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov

– Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning.

Familien hans fikk erstatning etter at barnet deres skal ha blitt utsatt for overgrep i barnehagen.

– Summen er en mager trøst. Det viktige var opplevelsen av at det var en myndighet som trodde på en. Det var helt avgjørende for å kunne gå videre, sier familiefaren.

NRK har valgt å anonymisere mannen av hensyn til barnet.

Fem barn i barnehagen fortalte de samme historiene, men saken ble henlagt på bevisets stilling.

– Opplevelsen man sitter igjen med er at barn ikke har juridisk rettsvern i Norge, sier mannen om henleggelsen av saken.

Nå frykter flere at muligheten til erstatning blir svekket når den nye loven trer i kraft om tre måneder.

Frykter dårligere rettsvern for barn og unge

– Vår klare oppfattelse er at barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep, nå får et vesentlig dårligere rettsvern, sier jurist i Stine Sofies Stiftelsen Endre Bendixen.

Den nye loven om voldsoffererstatning, som trer i kraft 1. januar 2023, inneholder en rekke endringer som påvirker retten til erstatning.

Blant annet blir fristen for å søke om erstatning satt til ett år etter at saken er henlagt.

– Vi kan ikke forvente at barn skal forstå hva de er blitt utsatt for før de er blitt voksne, sier Bendixen.

I dag er det ofte egne foreldelsesfrister for straffebrudd mot barn.

Bendixen reagerer på at ikke det samme gjelder for den nye loven om voldsoffererstatning.

– Vi kan ikke se at det er tatt noen sånne hensyn i denne loven, men at fristen er ett år for alle saker som er blitt henlagt, uansett om du ble utsatt for volden da du var barn eller da du var voksen, sier Bendixen.

Ber om utsettelse

– I forhold til tidligere lov blir det en ganske dramatisk redusert mulighet for å fremme krav om erstatning, sier Håvard Holm, Forbundspresident i Juristforbundet.

Mandag sendte juristforbundet et brev til justisdepartementet og ba om at iverksettelse av den nye loven utsettes.

– Endringen er betydelig. Vi tenker det er rimelig å i alle fall gi de som er i tvil en frist på å foreta den vurderingen, forteller Holm.

Tidligere kunne man fremme krav om voldsoffererstatning så lenge straffesaken ikke var foreldet.

Nå blir fristen et år fra henleggelse av saken, uavhengig av når straffesaken regnes som foreldet.

– Det får betydelige konsekvenser, særlig for straffbare forhold med lang foreldelsesfrist, forteller Holm.

Også Stine Sofies Stiftelse ber om utsettelse av at den nye loven trer i kraft, slik at de som blir berørt av endringen får tid til å omstille seg.

– Vi reagerer på at loven blir iverksatt så fort, uten at dette kommuniseres ut til alle som påvirkes av det, forteller Bendixen.

Han mener at barn og unge, som har krav på erstatning etter dagens lovverk, kan få avvist sin sak dersom den er henlagt før 1. januar i år.

– Det vil ha store konsekvenser for alle som har fått sin sak henlagt før 1. januar 2022, men som enda ikke har søkt om erstatning, sier Bendixen.

Henvendelsene til behandling

Svar fra statssekretær John-Erik Vika i Senterpartiet viser at brevet fra Juristforbundet er til behandling i justisdepartementet.

– Det er mange ulike hensyn som står opp mot hverandre i en slik erstatningsordning. Jeg registrerer at Juristforbundet og Stine Sofies stiftelse kritiserer søknadsfristen på ett år innen endelig påtaleavgjørelse er truffet og erstatningskravet ikke er behandlet av domstolen.

Han skriver han er glad for at den nye voldserstatningsloven får en mer effektiv og forutsigbar erstatningsordning, hvor voldsutsatte lettere kan få satt seg inn i sine rettigheter.

– Den nye ordningen vil blant annet sørge for en tilnærmet automatisk utbetaling av erstatning som er tilkjent ved dom.

– Vil spare penger på mennesker i sårbare situasjoner

Den nye loven inneholder blant annet endringer i kravene til hvor en voldshandling har skjedd, hvilke voldshandlinger man kan få erstatning for og når fristen for å søke om erstatning utløper.

– Forslaget fra regjeringen mener jeg er fordekt som en måte å effektivisere og skape forutsigbarhet for voldsutsatte, men det er egentlig en måte å spare penger på mennesker som er i sårbare situasjoner.

Det sier stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V), som også er utdannet jurist og har jobbet som advokat.

Hun mener færre vil ha rett på erstatning når den nye loven trer i kraft.

– I den nye loven er det i mye større grad lagt vekt på enkeltparagrafer. Det vil si at hvis du ikke er innenfor en av de enkeltparagrafene så vil du ikke ha rett på erstatning, sier hun.

Thorsvik er også enig med Stine Sofies Stiftelse om at iverksettelsen skjer for raskt.

– Det er mange som er bekymra for at apparatet ikke er klargjort, ikke minst fordi de som er utsatt for vold ikke har den nødvendige informasjonen.