Viggo Kristiansen fikk ja på sjuende forsøk: Mener DNA-beviset er svekket

Gjenopptakelseskommisjonen har brukt svært lang tid på saken. Grunnen er at det har vært stor uenighet i kommisjonen.

Et knapt flertall, tre av medlemmene, stemte for gjenopptakelse.

To medlemmer stemte mot. Én av dem var leder Siv Hallgren.

Flertallet i kommisjonen legger vekt på at DNA-beviset er vesentlig svekket.

Dermed får det følger for vurderingen av de andre momentene i saken.

Dette er sjuende gang Kristiansen har prøvd å få gjenåpnet saken.

Han har hele tiden nektet straffskyld.

Den siste begjæringen har vært til behandling siden sommeren 2017.

Statsadvokaten i Agder kommer ikke til å begjære Kristiansen løslatt.

Familien er lettet

Viggo Kristiansen og hans familie er lettet over Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse.

Kristiansen ser fram til en ny rettssak hvor han vil føre bevis for at han ikke var med på barnedrapene.

Det sier hans advokat Arvid Sjødin:

– Dagens avgjørelse viser at Viggo Kristiansen allerede for over ti år siden burde ha fått gjenåpnet sin sak, dersom kommisjonen hadde utført sine lovpålagte plikter om å undersøke de innklagede forhold.

To bestekamerater dømt

Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring. Dommen er ferdig sonet i september i år, men Kriminalomsorgen mener at forvaringen bør forlenges.

Jan Helge Andersen er i dag en fri mann. Han har sonet en straff på fengsel i 19 år.

Bestekameratene ble dømt for å ha voldtatt og drept Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.

Jentene ble meldt savnet etter et kveldsbad. De ble funnet godt gjemt to dager senere.

Andersen og Kristiansen ble pågrepet fire måneder senere. Andersen tilstod og sa at de hadde drept en jente hver.

DNA-beviset

Det har de siste årene vært reist sterk tvil om DNA-beviset i saken.

Advokat Arvid Sjødin skrev i sin begjæring at DNA-analysene ikke holdt som bevis for at det faktisk var to menn som voldtok og drepte de to unge jentene i Baneheia.

Påtalemyndigheten svarte at det var på det rene at det var funnet DNA fra to menn, og at en av dem var Jan Helge Andersen.

Det andre DNA-funnet kunne ikke knyttes til noen person, og var av samme type som over halvparten av den mannlige befolkningen har.

Dette DNA-sporet kunne ikke stamme fra Andersen.

Statsadvokaten understreket at dette ikke var et fellende DNA-bevis. Men Kristiansen er dømt etter en samlet vurdering.

Nå er det nettopp begrepet samlet vurdering som brukes som argument for å gjenåpne saken.

Flertallet i kommisjonen mener at DNA-beviset er svekket, og at det ville blitt tillagt langt mindre i dag. Flertallet mener at dette særlig dreier seg om spørsmålet om det var én eller to gjerningsmenn.

Mindretallet mener at de nye analysene og rapportene som foreligger ikke inneholder noe vesentlig nytt, og at de bare er en gjentakelse av den tvilen som har fulgt saken hele tiden.

Mindretallet mener at det ikke foreligger nye opplysninger som er så klare at de gir grunnlag for å gjenåpne saken.

Telefonbeviset

I begjæringen ble det hevdet at Viggo Kristiansen umulig kunne ha vært i Baneheia mens jentene ble lurt opp i skogen, voldtatt og drept.

Advokat Arvid Sjødin hevdet at det forelå en helt ny rapport om mobildekning som beviste dette.

Påtalemyndigheten mente at det var usikkerhet knyttet til dekningen på åstedet i 2000, og at rapporten kun var en gjentakelse av tidligere argumenter.

Gjenopptakelseskommisjonen slår fast at det ikke er kommet fram noe vesentlig nytt om mobiltelefonbeviset, og at det som er framført i hovedsak er en gjentakelse av tidligere påstander og argumenter.

Men flertallet i kommisjonen mener at tvilen om mobilbeviset bør tillegges en annen vekt i den samlede vurderingen ettersom DNA-beviset er svekket.

Flertallet mener derfor at dette får en betydning for den samlede begrunnelse for å gjenåpne saken.

Nye vitner

Advokat Arvid Sjødin hevdet at det var en lang rekke vitner som ikke ble ført for retten.

Også dette ble avvist av påtalemyndigheten, som viste til at alle vitneforklaringer lå i saksdokumentene, som t Kristiansens advokater hadde tilgang til.

Gjenopptakelseskommisjonen mener at det ikke har kommet fram at nye vitneforklaringer rokker ved bevisbildet som er lagt til grunn for å fastsette gjerningstidspunktet.

Løgner

I begjæringen ble det lagt vekt på at dommen i betydelig grad hvilte på forklaringen og tilståelsen til Jan Helge Andersen.

Advokat Arvid Sjødin påpekte at Andersen snakket usant for å få strafferabatt og for å legge skylda på Viggo Kristiansen.

Påtalemyndigheten svarte at Andersen hadde forklart seg usant om egne overgrep, men at forklaringen ellers var troverdig.

Gjenopptakelseskommisjonen skriver at det ikke er nye bevis eller omstendigheter knyttet til Andersens forklaringer som isolert sett gir grunnlag for å gjenåpne saken.

Men flertallet mener at tvilen om Andersens troverdighet har betydning for den samlede vurderingen av bevisene i saken.

Avhørsteknikk

Både i gjenopptakelsesbegjæringen og i mediene har det vært lagt stor vekt på avhørsteknikken som ble brukt da Jan Helge Andersen tilsto voldtekt og drap.

Ifølge en egenrapport som er skrevet av politiavdelingssjef Geir Hansen ble Andersen spurt om ikke han kunne være et slags offer i saken.

Advokat Arvid Sjødin mener det var et ledende spørsmål som åpnet for at Andersen kunne trekke i sin kamerat Viggo Kristiansen inn i saken, og for at han kunne få strafferabatt.

Statsadvokaten hevdet at dette avhøret ikke har hatt noen betydning for Andersens tilståelse.

Gjenopptakelseskommisjonen kritiserer den avhørsteknikken som ble brukt og mener den øker risikoen for uriktige forklaringer.

Flertallet mener derfor at bevisverdien av Jan Helge Andersens forklaring isolert sett er svekket.

Mindretallet mener at dette avhøret ikke har hatt stor betydning for den samlede vurdering av bevisene i saken.

Konklusjonen

Rapporten fra Gjenopptakelseskommisjonen er på 369 sider. I pressemeldingen om saken beskrives konklusjonen slik:

Et flertall på tre medlemmer er i korthet av den oppfatning at det etter domfellelsen i 2002 er fremlagt nye sakkyndige erklæringer og rapporter som svekker DNA-beviset, og at dette får betydning for vektingen av de øvrige bevisene som talte for at Kristiansen var skyldig da saken ble behandlet i Agder lagmannsrett.

Etter flertallets vurdering er det samlet sett en rimelig mulighet for at Kristiansen ville ha blitt frifunnet, dersom lagmannsretten hadde vært kjent med de nye bevisene som nå foreligger.

Et mindretall på to medlemmer mener at vilkårene for gjenåpning ikke er oppfylt. Selv om de nye sakkyndige rapportene om DNA-beviset mv. hadde vært kjent for retten i 2002, så er det likevel ingen rimelig mulighet for at disse – vurdert sammen med de øvrige bevisene som ble presentert for retten – ville ha endret bevisbildet på en slik måte at det ville ha ført til frifinnelse av Viggo Kristiansen.

Avgjørelsen blir sendt til Høyesteretts ankeutvalg som skal peke ut en ny lagmannsrett til å behandle saken.

• Les også: Baneheia-saken fører til gjenopptakelses-kø