Norske vannkraftverk må rustes opp for milliarder

– Alle turbiner og generatorer taper seg over tid. Det vil si at virkningsgraden blir dårligere på grunn av alder og slitasje.

Det forklarer senioringeniør Fredrik Arnesen i Norges vassdrags- og energidirektorat, (NVE).

En fersk rapport konkluderer med at Norge må øke kraftproduksjonen med 50 prosent innen 2030, for å dekke etterspørselen.

Trolig er det bare cirka fem prosent av dette som kan hentes inn ved å ruste opp vannkraftverkene.

Vann vs. vind

Optimistiske beregninger fra samme direktorat viser at man kan øke kraftproduksjonen opp til 4,4 TWh ved å skifte ut løpehjulet i eldre kraftverk.

Til sammenligning får vi rundt 15 TWh fra vindmøller, som er i drift i dag.

4,4 TWh tilsvarer omtrent forbruket til en by på størrelse med Bergen. Totalt brukte vi rundt 125 TWh i Norge i 2021.

– Reinvesteringer kan både forlenge levetiden og forbedre effektiviteten i kraftverkene. Men dette vil kun gi litt mer kraftproduksjon, ifølge Arnesen.

Men oppgradering av vannkraftverkene vil koste. Kanskje over 100 milliarder kroner.

Oppgraderer 100-åring

På det hundre år gamle Høgefoss Kraftverk i Nissedal kommune jobbes det for å hente ut enda mer energi for å utnytte potensialet.

Prislappen: 120 millioner kroner.

Prosjektleder Inge Lines i Å Energi viser frem store haller og en rød generator fra 1936, som snart får avlastning.

– Det var opprinnelige fem slike maskiner her. Nå har vi revet fire, og beholdt denne for å ta vare på historien, forteller Lines.

Inne i kraftverket er det gjort klart et ti meter dypt hull. Her skal en ny og mer effektiv generator snart heises på plass.

I tillegg skal det bygges en 300 meter lang og mer effektiv rørgate.

– Oppgraderingen vil øke kraftproduksjonen her med 20 GWh.

Dette utgjør ekstra strøm til cirka 1300 boliger.

Usikker prislapp

Høgefoss er bare ett av mange eldre kraftanlegg som snart skal rustes opp.

– Det ligger cirka 100 «gryteklare» prosjekt i Norge, sier leder for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), Jon Rolf Næss.

Han representerer de mektige eierne av kraftverkene, norske kommuner og fylkeskommuner.

Næss forteller at det finnes ulike type oppgraderinger og nye løsninger.

I Agder vil man kunne hente ut 1 TWh ved å ta i bruk såkalt pumpekraft. Det vil si at man bruker strøm for å pumpe vann tilbake i magasinene.

– Dette vil være verdifull produksjon som vil bli brukt når strømprisen er høy, sier Næss.

Men prislappen for å ruste opp dagens vannkraftverk er usikker.

Regjeringen beregnet i Energimeldingen i 2016 summen til ca. 50 milliarder kroner.

Næss tror det er enda høyere:

– Vi snakker om store summer, trolig over 100 milliarder.

– Vil ikke monne

Til tross for store investeringer. Det er altså relativt sett lite energi å hente på dette.

– Det gir ikke så store energimengder at det vil monne i forhold til den meldte økningen i etterspørselen, sier Toini Løvseth, direktør for Produksjon, marked og omstilling i bransjeorganisasjonen, Fornybar Norge.

– Mye av potensialet ligger i å øke effekten. Altså anleggenes mulighet til å produsere mye på kort tid. Heller enn i å øke energiproduksjonen særlig mye.

Hun understreker at slike effektoppgraderinger er svært viktige for forsyningssikkerheten.

Lite vindkraft på kort sikt

I tillegg til å ruste opp mange eldre kraftverk, vil det også gå med enorme summer for å oppgradere linjenettet.

Dette er kraftig underdimensjonert, og prislappen kan bli opp mot 180 milliarder.

Men dette er investeringer som ligger lengre frem i tid. Hverken den eller ekstra vannkraft vil løse kraftunderskuddet det nesten tiåret.

Derfor peker mange på vindmøller. Men heller ikke disse kan løse problemet på kort sikt.

INVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 tyder på at det vil bli bygget lite ny vindkraft fram mot 2030.

– En viktig grunn til dette er at det tar tid, både å utvikle prosjekter og å konsesjonsbehandle dem, sier Fredrik Arnesen i direktoratet.

Du og jeg må betale

Investeringene i en rekke av de 1739 kraftverkene i Norge vil i utgangspunktet betales gjennom inntekter fra salg av kraft.

Men til syvende og sist kan det være forbrukerne som må betale regningen.

– Det er jo til slutt vi alle, næringsliv og industri som må betale. Sånn har det alltid vært, sier Næss.

Om det betyr at strømregningen øker avhenger av hva slags utbytte eierne krever. Og hvordan skattlegginga av bransjen blir, forteller Jon Rolf Næss som representerer eierkommunene.