– Det er herleg å ha eit fag som ein ikkje har karakter i. Då kan ein ta det med ro, og då jobbar ein kanskje betre òg.
Niandeklassingane Mikael, Andrea, Leana, Lana, Andrea Pauline og Lilly ved Havlimyra skule diskuterer.
Neste haust startar dei på siste år i grunnskulen. Kanskje med éin karakter mindre å tenkje på.
Ei forsøksordning i Kristiansand skal gjere det mogleg for skulane å fjerne karakteren i sidemål.
– Elevane blir taparane
Førre gong eit liknande prosjekt vart godkjend var i 2004, då ni skular i Oslo fekk teste norskundervisning utan skriftleg sidemål.
Kristiansand vil no la ungdomsskulane sjølv søkje om fritak, viss dei ønskjer det.
Undervisninga vil ikkje endre seg. Likevel møtest forslaget med skepsis.
– Det øydelegg for kompetansen elevane skal ha i nynorsk. Vi vil heller at han skal styrkjast, seier Marthe Mæland.
Lektorstudenten og studentmållagsleiaren ved Universitetet i Agder meiner dette vil føre til mindre motivasjon og dårlegare opplæring.
Ho trur òg det vil gi eit større gap mellom ungdomsskulen og vidaregåande for elevane.
– Det er til slutt dei som sit igjen som taparane. Då synest eg det er merkeleg at oppvekstsektoren seier dette.
Trur på prosjektet
MDG-politikar Elisabeth Udjus er ikkje bekymra.
– Vi er ikkje er samde i at ein karakter er det som gjer at elevar lærer. Eg trur det er nok med éin karakter i norsk, som då også inkluderer sidemålskunnskapane til eleven, seier politikaren.
Det var MDG som sikra politisk fleirtal for forslaget.
Udjus er spent på om dette vil vise ei endring i motivasjonen og kunnskapen til elevane, viss kommunen får teste ut prosjektet.
– Eg trur ikkje at statusen til nynorsk og motivasjonen til elevane i nynorskfaget er særleg høg no. Vi veit at karakteren i faget skaper mykje frustrasjon for veldig mange elevar.
Trur på meir ro i klasserommet
Niandeklassingane ved Havlimyra skule trur òg prosjektet kan gå ut over motivasjonen til elevane.
Dei trur at kanskje særleg dei som ikkje er så glad i skulen vil bry seg mindre om faget, fordi dei veit at det ikkje vil gå ut over ein karakter.
Kontaktlærar Anne Merete Hestad Svenningsen trur éin karakter mindre heller kan styrkje læringa.
I dag opplever ho at sidemålet ikkje får plass nok til å skulle vurderast med ein eigen karakter.
– Blir det aktuelt for Havlimyra å melde seg på, viss prosjektet blir realitet?
– Det trur eg. Eg trur folket her vil sjå det som ein fordel å kunne vurdere skriftleg sidemål og hovudmål i ein karakter.
Forslaget må no sendast til Utdanningsdirektoratet. Blir det godkjent der, kan dette starte opp neste haust.