NHO: Dyre bommer kan svekke samfunnsutviklingen

I Kristiansand går det nå mot en økning fra 5 til 13 bomstasjoner, og prisene vil trolig stige med 50 prosent.

• LES OGSÅ: 13 bomstasjoner i Kristiansand

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Agder mener 50 prosents prisøkning kan være akseptabelt dersom dette fører til nedgang i personbiltrafikken og at man samtidig tilrettelegger for økt verdiskaping i regionen.

Men regiondirektør Siri Mathiesen frykter at stadig flere bomstasjoner og økning av prisene vil føre til at den samlede bompengebelastningen blir så stor for den enkelte innbygger, at det vil føre til redusert arbeidskraftmobilitet og et vesentlig høyere kostnadsnivå for næringslivet i regionen.

Nå tar hun saken opp med både stortingspolitikere, lokalpolitikerne i Kristiansand og fylkespolitikerne i Vest-Agder.

• LES OGSÅ: Kristiansand-Trondheim: 3700 kroner i bompenger for å kjøre fergefritt
• LES OGSÅ: Kristiansand klarer ikke miljømålene

Dyrt og krevende

– Vi opplever daglig et behov for økt mobilitet når det gjelder arbeidskraft i vår region. Hvis hvert eneste nye veiprosjekt ikke sees i sammenheng og har et eget bompengeregime, så blir dette veldig dyrt og krevende for både næringslivet og befolkningen, sier Mathiesen til NRK.

Hun fremhever at de store og viktige veiprosjektene som er planlagt i regionen er avgjørende for næringslivet, men for at veiprosjektene skal bidra til verdiskapning og regional vekst, så kan ikke den samlede bompengebelastningen bli så høy at den bidrar til redusert arbeidskraftmobilitet og et vesentlig høyere kostnadsnivå for hele næringslivet i regionen.

Da vil næringsutviklingen og samfunnsutviklingen stoppe opp i landsdelen, spår Mathiesen.

Krever felles timesregel i alle bommer

NHO-direktøren sier man nå har blitt kjent med at de ulike bompengeprosjektene knyttet til bymiljøavtalen, ny veg til Kjevik, ny E39 fra Breimyr og vestover og en eventuell ytre ringveg rundt Kristiansand, er selvstendige bompengeprosjekter hvor det ikke vil være tillatt å betale bompenger ett sted og kjøre ubegrenset i en time gjennom de ulike bommene.

NHO anmoder nå politikerne om å ta initiativ til nødvendige endringer i regelverket slik at man kan praktisere timesregelen på tvers av ulike bomprosjekter.

– Det er en bristende logikk her. Nasjonal Transportplan er veldig tydelig på at man skal ivareta næringstrafikken. Men det er jo næringstrafikken som blir sittende igjen med den største regningen i bomstasjonene. Og hvis det blir for krevende og for dyrt for folk å komme på jobb, så vil det også føre til en økende uvilje mot å være mobile i arbeidslivet, sier Mathiesen.

Om noen uker skal NHO ha et møte med politisk ledelse på Stortinget om denne saken.

– Det virker ikke som man helt har fått på plass hvordan finansieringen av disse veiene skal skje på en god og hensiktsmessig måte for alle. Vi har akseptert at vi må betale bompenger som brukere av veiene, men det er en tålegrense, og det er den vi må diskutere, sier Mathiesen.

Skal se på totalbelastningen

Prosjektleder for bymiljøpakka i Kristiansands-regionen, Jo Viljam Drivdal i samferdselsseksjonen i Vest-Agder fylkeskommune, bekrefter at timesregelen for passering i bomstasjoner ikke gjelder på tvers av de ulike utbyggingsprosjektene.

Han sier at man er klar over de utfordringene dette kan gi for både næringsliv og arbeidsmobilitet i befolkningen slik NHO fremhever.

– Statens vegvesen skal nå i gang med å se på utbyggingen av den nye Kjevik-veien, og der vil man også se på og vurdere totalbelastningen av de ulike bompengeprosjektene. I løpet av våren 2017 vil vi vite litt mer om dette, sier Drivdal.

• LES OGSÅ: Regjeringen satser på ny vei til Kjevik

Han sier det foreløpig er umulig å si hvor mye bilistene vil måtte betale i de ulike bomprosjektene i fremtiden og om det vil være mulig å innføre timesregel for passering på tvers av prosjektene.

– Totalt sett vil det komme en rekke nye bompengeprosjekter fremover. Vi er klar over denne utfordringen og dette er noe vi absolutt må se nærmere på. Frem til nå har vi ikke visst størrelsen på bompengene på Kjevik-veien eller E39. Nå vil disse tallene etter hvert komme, og da vil vi se hvor stor belastningen blir på både næringslivet og befolkningen, sier Drivdal til NRK.

• LES OGSÅ: Vil redusere bilbruken med bildeling
• LES OGSÅ: Vil si nei til flere bommer
• LES OGSÅ: Felles bompengeselskap i sør og vest

Frykter høye bomavgifter

Regiondirektør Siri Mathiesen i NHO vet heller ikke hvor mye bilistene må regne med å betale i bomavgifter i fremtiden, men hun frykter meget høye priser.

– Er tålegrensen i ferd med å nås i Kristiansands-regionen og i Agder-fylkene?

– Totalprisen foreligger jo ikke i dag, men med en gang de nye veiprosjektene er igangsatt, så vil den nok være altfor høy. Og det er det vi ser allerede nå og vi mener at de løsninger som foreligger ikke er akseptable. Belastningen er for stor, sier Mathiesen.

– Føler NHO at dere får gehør for disse synspunktene?

– Det kommer helt an på hvem man spør. Vi ser jo i de ulike politiske leire at ikke alle er like begeistret for veier og infrastruktur. Men vi mener at dette er selve blodåresystemet for å holde et samfunn i gang. Norge har de dårligste veiene blant land som vi liker å sammenligne oss med, og vi kan ikke ha for mange flaskehalser på veiene. Også handler dette også om et trygt arbeidsliv for folk som ferdes på veiene hver eneste dag, sier hun.

– Kan hindre tilflytting

Fylkespolitiker i Vest-Agder, Randi Øverland (Ap), er meget fornøyd med at NHO nå også ser at totalbelastningen kan bli for høy både for næringslivet og befolkningen med økte bompenger og flere bomstasjoner.

– Jeg har lenge undret meg over NHOs holdning og at de har vært så positive til flere bomstasjoner og økning i rushtidsavgiften. Nå ser det ut til at også NHO har forstått at totalbelastningen kan bli for høy, sier Øverland til NRK.

Hun sier siste ord ikke er sagt i denne saken og at det fremdeles er åpning for å diskutere både antall bomstasjoner og plassering av disse i og omkring Kristiansand.

– Vi må ta en grundig debatt på antall bomstasjoner og hvor de skal stå, og vi må også se dette i sammenheng med de andre utbyggingsprosjektene som kommer fremover. Jeg har lenge undret meg over at NHO ikke har stilt noen spørsmål rundt dette på vegne av næringslivet, men er glad for at NHO gjør det nå, sier Øverland.

Hun mener økte bompenger også kan virke inn på tilflyttingen til Kristiansand og landsdelen.

– Kristiansand er en attraktiv by, men høye bomavgifter kan hindre økt tilflytting til byen. Kristiansand har blitt en veldig dyr by å bo i og bevege seg i, og vi må passe på at byens attraktivitet ikke blir ødelagt. Vi må selvfølgelig løse byens miljøutfordringer, men vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig, sier hun.

– Du har vært opptatt av at høyere bompenger og flere bomstasjoner vil kunne slå skjevt ut sosialt og har bedt om en vurderingsrapport. Når kommer den?

– Jeg venter fortsatt spent på denne rapporten om hvordan bompenger virker sosioøkonomisk, og vi har ikke diskutert denne saken ferdig i fylket, avslutter Øverland.