– Jeg føler at jeg blir behandlet som en forbryter, sier firebarnsmoren.
Nav krever at hun tilbakebetaler nesten 300.000 kroner. Av disse er 50.000 fra barnetrygd.
NRK har tidligere fortalt historien om Yasmin som kom til Norge som tenåring for 19 år siden, og som sa hun kom fra Somalia. Sannheten var Djibouti, der hun skal ha rømt fra tvangsekteskap som 18-åring.
Yasmin vant i lagmannsretten, men nylig bestemte Høyesterett å gi UDI medhold i å utvise henne. Hun får også et innreiseforbud til Norge og Schengen-området på to år.
Hun må forlate mannen Rolf Erik og deres fire barn fra seks til 14 år.
Nå blir hun også krevet for flere hundre tusen kroner i tidligere utbetalte ytelser fra Nav.
– Jeg har jobbet i alle år, og betalt skatt. Dette er et sjokk, og det gjør vondt, sier Yasmin.
Kan få milliongjeld
Nav har anmeldt Yasmin for svindel. Torsdag 16. januar er hun innkalt til politiavhør.
«Du har vært klar over at du har fremmet krav om og mottatt ytelsene basert på en fiktiv identitet...Vi har kommet frem til at du ikke hadde rett til noen av ytelsene du har mottatt», skriver Nav i brevet til Yasmin.
Foreldelsesfristen til Nav er tre år. Derfor blir Yasmin i utgangspunktet bare krevd for utbetalinger på 300.000 kroner.
Men familien frykter at Nav vil gå helt tilbake til den første barnetrygda som ble betalt ut i 2005, dersom hun blir dømt for svindel.
I vedtaket fra Nav presiseres det nemlig at foreldelsesfristen ikke gjelder dersom noen blir dømt for et straffbart forhold.
Det kan bety et krav på over halvannen million.
- LES:
Ektemannen er norsk statsborger
Hun må tilbakebetale barnetrygd til tross for at ektemannen er norsk statsborger.
Nav skriver i sitt brev at far i ettertid kan søke om å få utbetalt barnetrygd for den perioden mor kreves tilbakebetalt.
Det er snakk om en sum på rundt 50.000 kroner.
Til Strasbourg
Samtidig med anmeldelsen fra Nav, har Yasmin en pågående sak i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
I desember kom den knusende dommen fra Høyesterett, som utviste Yasmin fra landet.
Lagmannsretten mente at hensynet til barna talte for at Kristensen ikke skulle utvises, selv om hun løy om hvor hun kom fra.
Staten anket til Høyesterett, som i sin dom slår fast at hun skal utvises fra landet. Barna vil ikke bli utsatt for uvanlig store belastninger, ifølge dommen.
I dommen argumenteres det for at familien kan treffes i ferier og holde kontakt gjennom telefon og sosiale medier.
Nå er menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hennes siste håp.
– Vi håper på et svar i løpet av januar, sier Rolf Erik.