Starter jakten på skipet som kunne endret norgeshistorien

– Vi skal finne tusenvis av brikker til et puslespill i en gigantisk sandkasse under vann. I det mest stormfulle området i Norden.

Slik beskriver hobbyhistoriker og ivrig vrakdykker Erik Erland Holmen den vanskelige jobben de har tatt på seg utenfor sørlandskysten i disse dager.

Han og en liten arbeidsgruppe som kaller seg Epoke har i mange år lett etter et av verdens største kanonskip fra 1500-tallet.

Krigsskipet «Maria» og hennes søsterskip ligger trolig et sted på havets bunn utenfor Lista.

Begge skal ha gått ned i en storm på et av Norges mest forblåste steder for snart 500 år siden.

Nå har både norsk og dansk sjøforsvar tatt turen til sørlandskysten før høststormene setter inn.

For å ta del i det de kaller Nordens største vrakjakt.

– Det er i hvert fall første gang at en sivil arbeidsgruppe samarbeider med det danske Søværnet og Sjøforsvaret. I tillegg er Kongsberg maritime involvert og flere vitenskapelige institusjoner i både Norge og Danmark, sier Holmen.

Kunne endret historien

Bakgrunnen for vrakjakten er seiltoktet til Kong Christian II i 1531.

Norge var på den tida fortsatt under dansk styre og Kalmarunionen var på vaklende grunn.

Den nylig forviste danske kong Christan II seilte mot Oslo for å ta tilbake kongeriket han hadde mistet.

På turen hadde han en imponerende flåte med 25 skip, en krigskasse full av penger og 7000 leiesoldater.

Men historien ville det annerledes.

I stormen gikk trolig flere skip og flere hundre soldater tapt i den heftige sjøen utenfor Farsund.

Borte ble også krigskassa og penger som kongen skulle betale leiesoldatene med.

Kong Christian II lyktes dermed aldri med sin plan om å igjen bli konge for Norge, Sverige og Danmark, og gjenopprette Kalmarunionen.

Gruppa mener at historiebøkene kunne blitt skrevet om dersom skipene ikke hadde gått ned og kongen hadde lyktes.

Sonar og undervannsrobot

Gruppa har jobbet systematisk med å få dokumentert hva som kan ha skjedd utenfor Farsund.

Denne måneden startet letingen med blant annet sonar, undervannsrobot (ROV) og dykkere.

Allerede har det blitt registrert 170 steder på havbunnen som kan være interessante.

Det sier Andreas Johansen som representerer den danske marinen som deltar i søket.

– Det er riktig spennende historie, og ikke minst viktig også for oss dansker å finne ut hva som skjedde med «Maria» og Christian II utenfor kysten her.

Skatt à la Sabeltann

Gruppa er mest opptatt av å finne forklaringen på hvorfor Christian II sitt forsøk på å gjenerobre sitt kongedømme slo feil.

Andre har fattet interesse for «skattekista». Eller rettere sagt krigskassa med penger som skal ha gått ned sammen med skipene.

– Hvor sannsynlig er det at man finner vrakene?

– Vi vil trolig finne vrakrester og spredte gjenstander. Hvis vi finner kanoner eller mynter fra Nederland er vi på riktig spor. Men det er lite sannsynlig at vi finner et stort skipsvrak, sier Holmen.

– Kan det ligge en gullskatt à la Kaptein Sabeltann på havbunnen utenfor Lista?

– Det kan det. Myntene, som for øvrig tilhører den norske stat hvis vi finner det, er ikke i seg selv det viktigste. Men myntene vil i så fall hjelpe oss med identifisering og datering. De vil dermed kunne bekrefte våre hypoteser, sier han.