Historien om rekordbroa og Arfinn som falt 36 meter

Nå som landemerket Varoddbrua i Kristiansand skal rives, vekkes mange minner. En som var med på byggingen på 50-tallet kan fortelle om luftig vandring og et dramatisk fall.

7FQo69fMAvE

LUFTIG: Under byggingen av Varoddbrua i Kristiansand på 50-tallet var det mange av arbeiderne som benyttet seg av den raskeste veien opp og ned fra toppen.

Foto: Sverre A. Børretzen

– Arbeidet på den tiden foregikk jo på en helt annen måte enn i dag, sier Arfinn Søbye (91) fra Birkenes i Agder.

Han begynte å jobbe på broa etter at grunnarbeidet var gjort. Ved oppstarten høsten 1953 var han 24 år gammel.

Søbye har sett bildet av arbeideren som går nedover brokabelen, og sier at det slett ikke var uvanlig å gå der. Det gjorde både han selv og mange andre.

– Det var jo den letteste veien opp til toppen. De som ikke hadde balanse til å gå der gikk opp ved tårnet, som alle egentlig skulle, sier han.

Ifølge ham var ikke høyden noen stor utfordring. Før kablene ble montert hadde arbeiderne jobbet med tårnene. Da ble de stadig vant til nye høyder.

91-åringen forteller også at kablene var gode å gå på.

– På toppen der det var brattest måtte vi gå litt bøyd og holde oss fast i kabelen før vi kunne reise oss opp å gå. Derfra kunne vi gå stødig på kablene, sier han.

Arfinn Søbye

91 år gamle Arfinn Søbye forteller at brobygging på 50-tallet ikke kan sammenliknes med hvordan slikt arbeid foregår i dag.

Foto: Asbjørn Søbye

– Det ene øyet hang halvveis ut

Tross luftig vandring opp og ned brokabler var det ikke der det gikk galt for ham.

Det skjedde da han brukte en vareheis 29. april 1955.

– Da heisen nærmet seg toppen falt den ned. Jeg datt ut og ble liggende inni stillaset helt nede ved bunnen.

Han mener fallet var på 36 meter.

Da Søbye våknet opp på sykehuset noen dager senere, skjønte han at kroppen hadde fått hard medfart.

– Det var brudd i både en arm, ett bein og i flere ribbein. To av ribbeina var slått inn i lungene. I tillegg hadde jeg brudd på hjerneskallen og ett øye som hang halvveis ut, sier han.

Etter seks måneder på sykehus og ytterligere seks måneders hvile, var han tilbake i jobben på broa. Der ble han til den åpnet i oktober 1956.

Søbye kom fra ulykken uten varig men.

Han mener å huske at det hverken var lov å gå på brokablene eller å benytte vareheisen, men sier det var helt andre tider da.

Varoddbrua - byggeperioden

Arfinn Søbye falt ned i stillaset til høyre på bildet.

Foto: Kristian Sandsmark / Statens vegvesen

– Det er jo helt sykt

Med dagens fokus på sikkerhet, jobber arbeiderne som er med på å rive broa på en helt annen måte.

For et par av dem er jobben ekstra interessant fordi de nå skal være med på å ta ned det som deres egne oldefedre var med å bygge opp.

Begge har latt seg imponere av bildet av mannen på kabelen – og begge har hørt at det er deres egen oldefar som går der.

– Det er noe med stilen som gjør at vi tror det er ham. Han var litt krokete i ryggen og tok alltid små skritt når han holdt på med ting hjemme, sier daglig leder i Industridykk Ole Martin Hagen Sørli.

Kollega og ingeniør Robert Førland sier at han også har fått høre at det er hans oldefar.

Uansett hvem det er, synes oldebarna bildet forteller mye om hvordan arbeidet foregikk. De er stolte over jobben oldefedrene gjorde.

– De gikk på kablene uten å holde seg fast og uten hjelm. Det er sykt å tenke på, sier Førland.

Sørli synes det er litt vemodig at broa nå blir borte.

– Broa har vært et landemerke som har betydd mye. Før den ble bygd måtte folk kjøre rundt fjorden eller ta den lille ferga som gikk på strekningen, sier han.

River Varoddbrua

Robert Førland og Ole Martin Hagen Sørli er med på å demontere den gamle broa. Begge har oldefedre som var med på å bygge den opp.

Foto: Asbjørn Odd Berge / NRK

– Et stort vedlikeholdsproblem

Det tok fire år å bygge Varoddbrua, som ved åpningen var Nord-Europas lengste hengebro med sine 618 meter.

Broa ble brukt til toveistrafikk i 38 år. Fra 1994, da ei ny bro sto klar, fikk den gamle bare trafikk i østgående retning.

Ifølge Filmavisen kostet broa 7,5 millioner kroner og ble finansiert med bompenger. Å passere kostet to kroner og femti øre.

Varoddbrua skulle vare i 100 år, men flere tiår i tjeneste med stadig mer trafikk og mye vær og vind har tært på. Når vinden har lekt med broa, har det til tider gynget godt og knaket i sammenføyningene.

– Broa har vært et stort vedlikeholdsproblem de siste tiårene, sier prosjektleder i Statens vegvesen Jan Helge Egeland.

Østre landkar.
Foto: Statens vegvesen
Varoddbrua ble bygget over Topdalsfjorden i Kristiansand på 50-tallet.

Takket av med trompetspilling og flagg

2. juni ble landemerket takket av med en trompetist og byens ordfører på toppen av broa.

– Det er vemodig. Man får ikke følelser for ei bru, men dette er så nær man kommer akkurat det. Broa har vært en så sentral del av Kristiansand, sier ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap).

Den gamle Varoddbrua skal kappes i biter som skal heises ned til lektere på fjorden. Rivingen vil ta fem måneder.

Markering av at Varoddbrua fra 1956 skal rives. Jan Oddvar Skisland med flagg på toppen.

Den 64 år gamle Varoddbrua er avløst av to nyere broer. Den ene ble bygget i 1994. Den andre sto ferdig nå i år.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK Luftfoto