– Det skal ikke være sånn at du nesten må ta livet av noen før det blir en reaksjon. Med den nye loven blir det en mye tidligere reaksjon ovenfor stalkeren, sier Åse Michaelsen (Frp).
Stalking, eller personforfølgelse, har nå fått en egen tilleggsparagraf i straffeloven. Den trådde i kraft 1. juli i år.
Michaelsen har vært leder for justiskomiteen på Stortinget, og er nå Vest-Agders stortingsrepresentant. Hun sier stalking er mer alvorlig enn mange tror.
En norsk studie fra 2013 sier at hver åttende kvinne opplever en form for stalking i løpet av livet.
Psykisk belastende
Michaelsen sier det finnes forskjellige måter å forfølge noen på. Alt fra å følge etter noen fysisk, dukke opp overalt, gjemme seg i nabolaget, eller ringe på døren midt på natten.
Tidligere har man ikke kunnet bli straffet for slik aktivitet.
Stalking kan også være store mengder meldinger, forskjellige forsøk på kontakt, eller bilde- og ryktespredning.
– Det er psykisk terrorisering. Mange som har opplevd stalking isolerer seg og tør ikke gå ut, sier Michaelsen.
Hun forteller et skrekkeksempel med en dame som måtte flytte 32 ganger, og ble utsatt for drapsforsøk av forfølgeren sin.
– Det var nødt til å komme en lovendring for å få frem alvoret.
- Les også:
- Les også:
Høysesong for stalking
Kenneth Nielsen er en av driverne bak stalking.no, en nettside som jobber med å informere og hjelpe ofre for personforfølgelse.
Han sier den nye lovgivningen er gledelig.
– Det er en kjærkommen lov som vi har ventet på lenge. Jeg gleder meg til å se hvordan den vil fungere i rettspraksis.
Stalking.no opplever en høysesong for henvendelser på sommerstid. Resten av året får de i snitt en henvendelse per dag, og Nielsen sier de kommer fra hele landet.
Dokumenter kontakten
– De fleste som kontakter oss har vært gjennom en runde med politi eller helsevesen, men har møtt veggen og kontakter oss som en siste utvei, sier Nielsen.
Politiet i Agder har ennå ikke fått noen anmeldelser som faller inn under den nye paragrafen.
- Les også:
- Les også:
Nielsen sier det viktigste en som utsettes for stalking kan gjøre, er å dokumentere kontakten.
– I straffeloven paragraf 266 står det «plagsom opptreden», og det er viktig at du kan dokumentere til politiet at kontakten er plagsom.
Straffelovens paragraf 266 handler om hensynsløs atferd, mens den nye tilleggsparagrafen går mer konkret på tilfeller med aktiv forfølgelse som virker skremmende. Den gjør selve aktivitetet stalking ulovlig.