«Astrid, du må leve mens du er i live», sa den døende kreftpasienten til sykepleieren ved senga. Samtalen ga Furholt en drøm om å gjøre noe ingen andre kvinne hadde gjort før henne: Å gå til Sydpolen i samme rute som Roald Amundsens gikk i 1911.
Etter 66 dager i isødet med ned mot 50 minusgrader, kom hun og makker Jan Sverre Sivertsen frem.
ENDELIG FREMME: – Vi har klart det! Vi er på Sydpolen. Nå står vi foran kulen og griner begge to, sier Astrid Furholt. Hun nådde polpunktet sammen med Jan Sverre Sivertsen.
Foto: Jan Sverre Sivertsen– Vi har klart det! Vi er på Sydpolen. Nå står vi foran kulen og griner begge to, sier en rørt og gråtkvalt Furholt i et lydklipp som NRK har fått tilsendt.
– Jeg er så takknemlig, og så sinnssykt ferdig. Jeg klarer nesten ikke å stå på beina. Det er bare helt tomt akkurat nå, fortsetter hun.
– De hadde bare mat frem til i går, så da jeg snakket med dem like før de kom i mål, var de skrubbsultne, sier polfarer Lars Ebbesen, som koordinerer ekspedisjonen.
Astrid Furholt og Jan Sverre Sivertsen planla å gå hele ruten som Roald Amundsen gikk. Siden flyet ikke kunne lande ute ved kanten av Rossisen, nær stedet der Amundsen startet (Framheim), måtte de først gå ut dit, og så tilbake samme vei. Men de ble sittende værfast i storm i seks dager, og rakk derfor ikke å gå hele veien ut dit, som planlagt. Skulle de gjort det, ville de ikke rukket Sydpolen i tide.
Foto: Lars EbbesenTvilte helt til siste slutt
Forsinkelser og ekstremvær gjorde at Furholt og Sivertsen mistet mange dager. De rakk derfor ikke å gå helt ut til kysten, slik Amundsen gjorde.
– Men ingen annen kvinne har gått så mye av Amundsen-ruta og nådd Sydpolen, påpeker Ebbesen.
Han forteller at det har vært svært tøffe forhold også siste dagen, med sterk vind og rundt 40 effektive kuldegrader.
Men dersom de ikke kom i mål denne dagen, ville de risikere å miste flyet. Det kunne ha kostet Furholt en million kroner.
Sammen med Sivertsen har 49-åringen trosset tre stormer. Det har blitt tøffe etapper for å ta igjen seks dager i telt på grunn av uvær.
GLAD OG RØRT: Mentor og rådgiver Lars Ebbesen smilte stort da han hørte lydopptaket av Astrid Furholts telefon fra Sydpolen.
Foto: Gunhild Hjermundrud– I dag hørte jeg at skuldrene var kommet ned, og det hørtes litt mer ut som ei blid sørlandsjente, sier Ebbesen.
– Har du vært i tvil om hun ville klare det?
– Nei, ikke i dag, men alle de andre dagene. Å treffe på den datoen de har satt et halvt år i forveien er helt ekstremt imponerende.
De siste 12 dagene har Furholt og Sivertsen gått i snitt 24 kilometer for å nå Sydpolen i tide.
- Les også: Drømmen om Roald Amundsens skispor
Sastrugier, snøskavler som lages av vinterstormene. De er betongharde og kan være fra 20 til 200 cm høye.
Foto: Jan Sverre SivertsenFant Amundsens parafinkanne
Avstikkeren opp til Bettytoppen var et høydepunkt. Der står en varde som Roald Amundsen og hans menn bygde 6. januar 1912, da de var på vei tilbake fra Sydpolen til Framheim. Amundsen var den første som nådde Sydpolen, 14. desember 1911.
Inne i varden ble det plassert ei kanne parafin, to pakker med fyrstikker og en hermetikkboks. Parafinkanna står der fremdeles, og Furholt fikk sett denne.
Parafinkanna til Roald Amundsen er fremdeles inne i varden på Bettytoppen.
Foto: Jan Sverre Sivertsen / PrivatMange forsøk
Historien om Amundsens legendariske rute er lang, og full av tragiske og mislykkede forsøk.
Polfarer og forsker Monica Kristensen Solås har forsøkt tre ganger uten å lykkes.
Den første vitenskapelige ekspedisjonen med hundespann i 1986 måtte snu, og den siste ble rammet av en tragisk ulykke da makkeren Jostein Helgestad falt ned i en bresprekk og døde i 1993.
Roald Amundsen og hans menn nådde Sydpolen i 1911.
Foto: NATIONAL LIBRARY OF AUSTRALIA HANDOUT / SCANPIX