Mye søppel sorteres feil - mener riktig emballasje vil være bedre for miljøet – NRK Sørlandet

Hopp til innhold

Test deg selv i søppelquizen nederst i artikkelen

– Jeg blir ikke irritert, men det er på høy tid å få til et bedre system. Det vil være bra både for miljøet og økonomien om produsentene bruker smarte løsninger som allerede finnes, sier Anita Aanonsen Jernquist som er daglig leder for Agder Renovasjon.

Hvert år kaster nordmenn over 400 kilo søppel hver. Tallet øker for hvert år. I søppelhaugene på mottakene ligger det mye feilsortert avfall.

Den vanligste feilen er at plast ofte havner i restavfall, og motsatt.

Lisbeth Westergren prøver å sortere så godt hun kan, men blir ofte usikker på hva som skal hvor.

– Absolutt! Om ikke hver dag så i hvert fall flere ganger i uka. Man må lese den lille skriften, sier hun.

Ikke bare din feil

Jernquist forstår at folk sorterer feil og mener produsentene lager emballasje som gjør det vanskelig å sortere søpla.

– Forbrukerne har ansvar for å sortere riktig, men også produsentene har sin del av skylda. De må ha emballasje som lar seg gjenvinne, sier Jernquist.

Problemet er at nesten like produkter ofte må sorteres ulikt.

– Restavfallet blir brent. Hvis produsentene hadde valgt emballasje som kunne sorteres som plast, kunne det i stedet blitt til nye produkter, sier hun.

NRK forklarer

Slik jobber de store matvareprodusentene for å bli kvitt emballasje

Målet er at halvparten av plastemballasjen skal gjenvinnes innen 2025.
Det tilsvarer 50 000 tonn mer plastemballasje til gjenvinning hvert år.
Det reduserer norske klimagassutslipp med mer enn 100 000 tonn CO2.

Orkla

Alle emballasje skal gjenvinnes innen 2025.
– To av tre forbrukere er opptatt av at produktene er gjenvinnbare. Vi bruker mye tid og ressurser på dette og har fått det til på mange produkter allerede, blant annet Kims snacksprodukter
- Utviklingsdirektør Gry Sofie Fahrendorff i Orkla

Nortura

Bøndenes eget selskap har som mål at all emballasje er bærekraftig innen 2030.
– Vi skal ikke bruke mer emballasje enn nødvendig, men det er strenge krav til mattrygghet. Et eksempel på hva vi har fått til er kjøttdeig som selges hos Rema. Plastskåler er erstattet med pose. Det reduserer plastandelen med 75 prosent per pakke.
- Kommunikasjonssjef Mari Hagerup i Nortura

Visste du at...

hver person i Norge bruker 25 kg husholdningsplastemballasje per år.
32 prosent av dette materialgjenvinnes.
- Kilde: Emballasjeforeningen

Anita Jernquist har mange eksempler på emballasje hun mener er kritikkverdig. For eksempel plastemballasje med en tynt lag av metall på innsiden.

Nå har hun skrevet klage til flere av de store produsentene.

En av klagene gikk til én av Norges største matvareprodusenter Orkla for posen til Polly peanøtter. Man tror gjerne at posen er laget av plast. Men en lite merke viser at den skal i restavfallet.

Derfor er det metall i posen

Gry Sofie Fahrendorff i Orkla forklarer hvorfor posen må i restavfall.

– Peanøtter er ekstra utsatt for harskning. Vi har prøvd, men enda ikke klart å finne en gjenvinnbar emballasje som bevarer mattrygghet, smak og holdbarhet. Derfor ligger det et metallag i posen i dag, sier hun.

Anita Aanonsen Jernquist på avfallsmottaket er utålmodig.

– Jeg blir ikke irritert, men det er på høy tid å få et bedre system. Det vil utvilsomt være best både for miljøet og økonomien om produsentene brukte løsninger som allerede finnes, sier hun.

Visste du at? De fleste typer emballasje som ikke kan gjenvinnes inneholder enten svart plast, eller et metallisert lag som hjelper til med å bedre holdbarheten.

Kun én av disse gjenvinnes. Vet du hvilken?

Ikke bare din feil

NRK forklarer