Berit Andersens sønn er dømt for drapene i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. Hun reagerer sterkt på at Ada Sofie Austegard, mor til jenta han drepte, vil gå til sak mot Justisdepartementet.
Etter loven blir Austegard og familien varslet når Andersen har permisjon, men de kan ikke klage på vedtaket fra fengslet.
Nå vil hun at retten skal ta stilling til etterlattes rettigheter når dømte innvilges permisjon.
- Henger ikke på greip
- Han har fått sin dom og soner den. En dag skal han ut , og det er også Austegard fullstendig klar over. Det at pårørende til ofrene skal vær med å bestemme om en straffedømt skal få perm eller ikke - det henger ikke på greip, sier Berit Andersen til NRK.
Jan Helge Andersen har hatt permisjon fra fengslet i Skien to ganger. I jula fikk han 78 timer, og reiste hjem til familien i Kristiansand på egenhånd for å feire jul.
Langtidsdømte kan først få permisjon etter fire år. Andersen fikk sin første perm etter mer enn seks års soning, av hensyn til de pårørendes familie.
Livet etter soning
Også Kriminalsomsorgen er skeptisk til at etterlatte skal få innflytelse på fangers permisjon.
- Dersom det skulle tas til følge så kan det innebære at vedkommede ikke får ha den kontakten med sin familie og sitt sosiale nettverk, som ville være ønskelig med tanke på å sikre en god tilbakeføring når den tiden kommer, sier regiondirektør i Kriminalomsorgen Gudmund Idsøe.
Stor belastning
Ada Sofie Austegard bor fem mil unna familien til mannen som drepte hennes datter. Austegard vil ikke uttale seg til NRK, men ifølge advokaten hennes mener Austegard det er en stor belasting bare å vite at hun og familien skal kunne treffe gjerningsmannen på gata.
Nå vil hun at retten skal ta stilling til etterlattes rettigheter ved innvilgning av permisjoner
- Det har betydning for langt flere enn henne og det er derfor hun ønsker å reise dette søksmålet, sier hennes advokat, Håkon Brækhus.
