Mobbetallene går i feil retning – Ni av ti skoler svikter elevene

– Senskadene forsvinner ikke i det dommen faller. Vi visste at vi hadde en kjempejobb foran oss, sier mor Ann Kristin Liland til NRK.

Sønnen hennes Robert ble mobbet i flere år ved Tinntjønn ungdomsskole i Søgne.

I 2013 vant familien frem i retten. Dommen falt på at skolen ikke hadde gjort nok for å stoppe mobbingen.

I etterkant slet Robert med rus og senskader.

– Han ble veldig retraumatisert etter rettssaken. Det kom tilbake som en bumerang alt sammen.

Robert selv sitter igjen med en følelse av at ingenting har skjedd siden hans egen sak. Nå peker tallene også i feil retning.

Skuffet

Av mobbesaker som ble behandlet våren 2022, fikk 93 prosent av elevene medhold i at skolen ikke hadde gjort nok for å forebygge mobbing. Det viser ferske tall fra Utdanningsforbundet.

– Det er ekstremt skuffende. Jeg blir skikkelig lei meg på vegne av alle barn som må bære på det samme som jeg bærer på, sier Robert.

Mobbeloven fra 2017, er han heller ikke særlig imponert over.

– Den er jo en vits. Den har skutt i stykker rettsvernet til skolebarn over hele landet. Blant annet er de såkalte handlingsplanene lette å omgå og denne nulltoleransen for mobbing er ikke nulltolerant i det hele tatt.

Roberts ønske er at dette må bli tatt på alvor.

– Jeg vet ikke hvor mange barneliv som må gå tapt før den tid. Men det ser jo ikke ut som om de som sitter på toppen ønsker å gjøre noe.

Varsler flere grep

De nye mobbetallene viser at 886 saker er meldt inn til statsforvalterne i Norge så langt i år. Dette er en økning på 16 prosent fra samme periode i fjor.

Kunnskapsminister, Tonje Brenna (Ap) mener mye er blitt bedre på mobbefronten. Selv om tallene det første halvåret peker feil vei.

– Statsforvalterne har tydeligere ansvar for å følge opp den enkelte mobbesak hvis det blir klaget på skolens håndtering. Det er tydelig i lovverket at skolene har en plikt til å foreta seg noe, dersom de oppdager at noen blir mobbet, sier Brenna til NRK.

Regjeringen har varslet flere grep for å forebygge mobbing. Deriblant forslag til ny opplæringslov med justeringer i regelverket mot mobbing neste vår.

I tillegg er regjeringen i gang med en stortingsmelding for 5.–10. trinn for å undersøke og forbedre skolemiljøet til elevene.

Ønsker sterkere midler

Ann Kristin og Robert er enige om at det trengs sterkere lut for å få bukt med mobbingen.

– Vi må anerkjenne at det er like farlig og skadelig som all annen vold og få på plass en mobbeparagraf i straffeloven, sier Ann Kristin.

– Ikke la ting være uprøvd. Det som de har prøvd til nå har jo ikke fungert, mener Robert.

Kunnskapsministeren tror ikke en mobbeparagraf vil løse problemet.

– Dilemmaet her er at det ofte er barn som mobber, da hjelper ikke straffeloven oss. Vi må heller jobbe med at det er trygt og godt skolemiljø, sier Brenna.

Som pårørende til et barn som ble mobbet på skolen, kunne det mange ganger føles som en fulltidsjobb for mor Ann Kristin. For Robert handlet det om å overleve fra dag til dag.

– Man må hele tiden være klar til å hjelpe.

Hun er kritisk til at det finnes hjelpetelefoner for det meste, men ikke for mobbing.

– Både pinnsvin og kaniner har bedre hjelpetilbud enn det vi hadde, sier Ann Kristin.